Maren Johanne Jektvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 27: Linje 27:
Ho vart sendt til arresten i [[Trondheim rådstue]], der sokneprest til [[Bakklandet prestegjeld]] [[Bernhard Ludvig Essendrop (1812–1891)|Bernhard Ludvig Essendrop]] og prest ved [[Trondheim Hospital]] [[Fredrik Elias Storm (1803–1883)|Fredrik Elias Storm]] fekk oppgåva med å førebu ho på døden. På vesle juleaftan 1848 tilstod ho ugjerninga for prestane, og den 3. januar tilstod ho og for ein domar. Ho søkte om nåde frå kong [[Oscar I]]. Forrige avretting var i 1847, av [[Peder Olsen Ringieie]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Siden den gongen hadde kongen gjett nåde til fleire dødsdømde, mellom anna til [[Ingeborg Goversdotter]] som også hadde tatt livet av mannen sin med arsenikk. Men for Maren Johanne vart det ingen nåde. Den 19. april 1849 da kongen nei.  
Ho vart sendt til arresten i [[Trondheim rådstue]], der sokneprest til [[Bakklandet prestegjeld]] [[Bernhard Ludvig Essendrop (1812–1891)|Bernhard Ludvig Essendrop]] og prest ved [[Trondheim Hospital]] [[Fredrik Elias Storm (1803–1883)|Fredrik Elias Storm]] fekk oppgåva med å førebu ho på døden. På vesle juleaftan 1848 tilstod ho ugjerninga for prestane, og den 3. januar tilstod ho og for ein domar. Ho søkte om nåde frå kong [[Oscar I]]. Forrige avretting var i 1847, av [[Peder Olsen Ringieie]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Siden den gongen hadde kongen gjett nåde til fleire dødsdømde, mellom anna til [[Ingeborg Goversdotter]] som også hadde tatt livet av mannen sin med arsenikk. Men for Maren Johanne vart det ingen nåde. Den 19. april 1849 da kongen nei.  


Dne 24. mai 1849 vart ho henta i Trondheim for å dra attende til rettarstaden på Hitra. Avrettinga skulle skje den 9. juni, men på grunn av dårleg ver vart det utsett til 11. juni. Residerande kapellan på Hitra [[Mathias Sommerschild Heltberg (1810–1867)|Mathias Sommerschild Heltberg]] gav den siste trøst på skafottet før skarprettar [[Lars Hyll]] utførde [[halshogging]]a. Dette var Hyll sine andre og siste avretting; han søkte avskil og gjekk over i jobben som [[favnsettar]]. Ho vart gravlagd den 17. juni, med eit notat i kyrkjeboka om at ho vart halshogd for giftmord på sin ektemann.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050608021165|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 634/L0529: Ministerialbok nr. 634A05, 1843-1851, s. 286}}.</ref>
Dne 24. mai 1849 vart ho henta i Trondheim for å dra attende til rettarstaden på Hitra. Avrettinga skulle skje den 9. juni, men på grunn av dårleg ver vart det utsett til 11. juni. Residerande kapellan på Hitra [[Mathias Sommerschild Heltberg (1810–1867)|Mathias Sommerschild Heltberg]] gav den siste trøst på skafottet før skarprettar [[Jacob Ferdinand Øien (1816–1873)|Jacob Ferdinand Øien]] utførde [[halshogging]]a. Dette var den einaste avrettinga han utførde. Ho vart gravlagd den 17. juni, med eit notat i kyrkjeboka om at ho vart halshogd for giftmord på sin ektemann.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050608021165|SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 634/L0529: Ministerialbok nr. 634A05, 1843-1851, s. 286}}.</ref>


Ei lokal legende fortel at blokka som vart nytta under halshogginga dreiv over fjorden til Frøya, der Casper Nordhammer levde som ein fri mann. Til tross for at folket der fleire gonger rodde ho ut, dreiv ho alltid i land att på same staden. Det vart også skrive minst ei [[skillingsvise]] om saka, «En ny og bedrøvelig vise om Mare Johanne Jektvik af Hitteren, der for at have forgiftet sin mand, skal henrettes den 11. juni dette år» – dei hadde ikkje fått heilt tak på å skrive korte og fyndige titlar.
Ei lokal legende fortel at blokka som vart nytta under halshogginga dreiv over fjorden til Frøya, der Casper Nordhammer levde som ein fri mann. Til tross for at folket der fleire gonger rodde ho ut, dreiv ho alltid i land att på same staden. Det vart også skrive minst ei [[skillingsvise]] om saka, «En ny og bedrøvelig vise om Maren Johanne Jektvik af Hitteren, der for at have forgiftet sin mand, skal henrettes den 11. juni dette år» – dei hadde ikkje fått heilt tak på å skrive korte og fyndige titlar.


Det historiske spelet ''[[Maren – dømt til døden]]'', eller ''Marenspillet'', vert oppført i [[Dolm kirke]] annakvart år sidan 1986. Spelet handlar ikkje berre om denne saka, men om kor lett menneske har for å døme kvarandre.
Det historiske spelet ''[[Maren – dømt til døden]]'', eller ''Marenspillet'', vert oppført i [[Dolm kirke]] annakvart år sidan 1986. Spelet handlar ikkje berre om denne saka, men om kor lett menneske har for å døme kvarandre.