Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (→Hafslund: lenke Wessel) |
({{bm}}) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Maren Juel]]''' ([[1749]] - [[1815]]) ble født i Christiania men var fra | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010042706048 0041 1.jpg|Maren Juel.}} | ||
'''[[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]]''' ([[1749]] - [[1815]]) ble født i [[Christiania]], men var fra 1770-tallet bosatt på [[Hafslund hovedgård|Hafslund]] i dagens [[Sarpsborg kommune]]. Hun var gods- og fabrikkeier.</onlyinclude> | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
<onlyinclude>Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var [[Leksikon:Overhoffretten|overhoffretts]]assessor og trelasthandler [[Hans Juel]], og moren [[Else Sophie Dorothea Rasch]], datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av [[vestby-slekten]], som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med [[Christianiapatrisiatet]].</onlyinclude> <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | <onlyinclude>Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var [[Leksikon:Overhoffretten|overhoffretts]]assessor og trelasthandler [[Hans Juel]], og moren [[Else Sophie Dorothea Rasch]], datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av [[Juel|vestby-slekten]], som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med [[Christianiapatrisiatet]].</onlyinclude> <ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | ||
==Hafslund== | ==Hafslund== | ||
Som 22-åring i [[1771]] giftet Maren Juel seg med [[zahlkasserer]] og trelasthandler [[Peder Holter]]. Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet [[Stubljan]] og [[ | Som 22-åring i [[1771]] giftet Maren Juel seg med [[zahlkasserer]] og trelasthandler [[Peder Holter (1723–1786)|Peder Holter]] (1723–1786). Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet [[Stubljan]] og [[Hvitebjørngodset]] ved [[Bunnefjorden]] (som tilsammen utgjorde [[Ljansbruket|Ljansgodset]]), [[Losby (Lørenskog)|Losby]] i [[Lørenskog]] og [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] i Østfold. I [[1773]] kjøpte han i tillegg [[Hafslund(gård)|Hafslund]], som skulle bli hovedresidensen deres. Maren Juel og Peder Holter fikk ingen barn, og da Holther døde i [[1786]] arvet hun alle eiendommene hans.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Holter ble forøvrig etterfulgt som zahlkasserer av Maren Juels bror [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]], som ble herostratisk berømt etter en av de største [[kassamangel]]sakene i norsk historie. | ||
I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første [[kornmagasin]]er i [[Odalen]], og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.<ref>Eliassen, Sven G.: ''Hafslund hovedgård og sagbruk.'' Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167</ref> | I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første [[kornmagasin]]er i [[Odalen]], og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.<ref>Eliassen, Sven G.: ''Hafslund hovedgård og sagbruk.'' Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167</ref> | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Ikke minst var Maren Juel selv en dyktig forretningskvinne som bestyrte eiendommene og fabrikkene sine godt. Bare Hafslund var et stort kompleks med husmenn, leilendinger og sagbruk. I [[1796]] skrev [[Lars Hess Bing]] i sin «beskrivelse over kongeriget Norge» at Hafslund hadde «i Ager og Eng, er meget god og veldyrket. Ved Garden er i Sarpsfossen opført 17 Savbruge til 200,000 Bords aarlige Qvantum». <ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.</ref> | Ikke minst var Maren Juel selv en dyktig forretningskvinne som bestyrte eiendommene og fabrikkene sine godt. Bare Hafslund var et stort kompleks med husmenn, leilendinger og sagbruk. I [[1796]] skrev [[Lars Hess Bing]] i sin «beskrivelse over kongeriget Norge» at Hafslund hadde «i Ager og Eng, er meget god og veldyrket. Ved Garden er i Sarpsfossen opført 17 Savbruge til 200,000 Bords aarlige Qvantum». <ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.</ref> | ||
I 1791 giftet Maren Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren [[Johan Herman Wessel]]. Han døde allerede tre år senere i [[1794]]. Etter mannen død opprettet Maren understøttelses og pensjonsinnretning for Hafslunds og Borregaards enker og tidligere arbeidere. Legatet ble oppkalt etter Wessel, og fikk navnet «Den Wesselske hjelpe- og enkekasse for Hafslund og Borregaard». <ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 15.</ref> | |||
[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i [[Smaalenenes amt]], og deretter Kammerherre.<ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.</ref> I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til medlemmer av familien.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], Maren Juels tredje ektemann var magistratpresident i Christiania, men søkte avskjed og flyttet med sitt barn til Hafslund da de giftet seg, for å bestyre Maren Juels eiendommer. På Hafslund ble han amtmand i [[Smaalenenes amt]], og deretter Kammerherre.<ref>Just, Carl: ''Aktieselskabet Hafslund 1898 - 1948'' Fabritius & Sønners trykkeri. Oslo 1948. s. 17.</ref> I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til medlemmer av familien.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | |||
* {{folketelling|pf01058195000763|Maren Juel|1801|Skjeberg prestegjeld}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058195000763|Maren Juel}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Juel, Maren}} | |||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | |||
[[Kategori:Hafslund hovedgård]] | [[Kategori:Hafslund hovedgård]] | ||
[[Kategori:Ljansbruket]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1749]] | [[Kategori:Fødsler i 1749]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1815]] | [[Kategori:Dødsfall i 1815]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||