291 440
redigeringer
m
→Hafslund
m (kategorisplitting) |
m (→Hafslund) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Hafslund== | ==Hafslund== | ||
Som 22-åring i [[1771]] giftet Maren Juel seg med [[zahlkasserer]] og trelasthandler [[Peder Holter]]. Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet [[Stubljan]] og [[ | Som 22-åring i [[1771]] giftet Maren Juel seg med [[zahlkasserer]] og trelasthandler [[Peder Holter]]. Holter hadde bygd opp et stort godskompleks, som blant annet omfattet [[Stubljan]] og [[Hvitebjørngodset]] ved [[Bunnefjorden]] (som tilsammen utgjorde [[Ljansgodset]]), [[Losby (Lørenskog)|Losby]] i [[Lørenskog]] og [[Borregård]] i Østfold. I [[1773]] kjøpte han i tillegg [[Hafslund(gård)|Hafslund]], som skulle bli hovedresidensen deres. Maren Juel og Peder Holter fikk ingen barn, og da Holther døde i [[1786]] arvet hun alle eiendommene hans.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> | ||
I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første [[kornmagasin]]er i [[Odalen]], og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.<ref>Eliassen, Sven G.: ''Hafslund hovedgård og sagbruk.'' Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167</ref> | I perioden etter Holthers død markerte Maren Juel seg blant annet ved å la bygge et av landets første [[kornmagasin]]er i [[Odalen]], og ved å støtte de norske troppene under tyttebærkrigen med et stort parti irsk kjøtt.<ref>«Maren Juel» i ''Norsk biografisk leksikon.'' 2. utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2002. s. 166</ref> Av aktivitet på Hafslund kan det nevnes at hun skjenket et gavebrev til understøttelse av 12 fattige enker etter arbeidere ved bruket.<ref>Eliassen, Sven G.: ''Hafslund hovedgård og sagbruk.'' Hovedoppgave i historie. UIO, høsten 1973. s 167</ref> | ||