Maren Ramskeid

Maren Olavsdotter Ramskeid, (født på Nordigard Heggtveit i Åsgrend, Kviteseid i Telemark 30. juni 1817, død i USA ukjent år) var tjenestepike og tradisjonsbærer, og er mest kjent som opphavet til en av oppskriftene på Draumkvedet. Lokalt var hun bedre kjent som Maren Heggtveit siden hennes familie gjorde som det var vanlig på den tiden, og tok navn etter garden som het Heggtveit.

Barndom og oppvekst

Faren, Olav Gunnleiksson Heggtveit (1757–1834), gift med Gunhild Halvorsdotter Aase (født 1780), hadde rydda garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit. Han var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet Maren Ramskeid som den gang var 17 år, til sin tante på Sandland i Brunkeberg, og tok navnet Maren Olavsdotter Sandland.

En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til Åse. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på Det Norske Samlaget i 1887.

Det var trolig på Sandland hun ble oppsøkt av presten Magnus Brostrup Landstad mens hun tjente som pige. Hun var på den tid omkring 30 år gammel. Følger man Landstads datering ble det nedtegna i 1849, men det skjedde trolig noe tidligere - før hun gifta seg den 18. januar 1848 og ikke lenger var tjenestepike. Han nevner henne som Maren Ramskeid, selv om det var lenge siden hun hadde bodd der.

Hun giftet seg med enkemannen Bjørgulf Olsson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitgrend, Kviteseid. I 1852 reiste familien til Amerika.

Draumkvedet

Maren Ramskeids versjon av Draumkvede regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i tradisjon etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av Draumkvedet. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.[1] Hennes versjon er original, uten ministrelstrofe, og de to første stofene er uten omkvede.[2]

Olaf han va i voxtern
han va som ein selljuronne
far aa mor dei ont en væl
ifra en tala konne
...

Landstads oppskrift fra Maren Ramskeid ble i 2020 en av gjenstandene på Nasjonalbibliotekets utstilling Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

Referanser

  1. Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.
  2. Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.

Kilder

  • Johannesen, Georg: Draumkvede 1993. Samlaget, 1993.ISBN 82-521-4169-2
  • Loupedalen, Torjus: Kviteseid bygdesoge I, Ættesoga. Kviteseid 1956.
  • Maren Ramskeid i Historisk befolkningsregister.
  • Ramskeid, Maren: Ms.fol. 1803 "Draumekvæi" etter Maren Ramskeid, Brunkeberg, født 1817. Bladet inneholder også en oppskrift av visa Unge Ormaalen (TSB E132), også etter Maren Ramskeid.. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker


  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Maren Ramskeid» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.