164
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Margaretha Strøm, født Barstad|Nina Margaretha Strøm, født Barstad]]''' (1868-1917), ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Margaretha Strøm, født Barstad|Nina Margaretha Strøm, født Barstad]]''' (1868-1917), ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907.</onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 21: | ||
== Stemmerettstog == | == Stemmerettstog == | ||
Margaretha Strøm og de andre kvinnene i foreningen engasjerte seg snart i kampen for kvinnelig stemmerett. Arbeiderpartiets kvinneforening tok initiativ til det første stemmerettstoget som gikk av stabelen 17. mai 1899. Toget talte 2000 deltakere og vakte veldig oppmerksomhet. Da det passerte Karl Johans gate ble det hilst med blomsterkasting og hurrarop. Stemmerettstogene fortsatte i flere år framover og ble hver gang avsuttet med friluftsmøter med foredrag av kvinner. Blant talerne på disse møtene var bl.a. Margaretha Strøm. | [[Bilde:Stortingsforhandlinger 18. mai 1904.jpg|thumb|Brev til Stortinget undertegnet Margaretha Strøm på vegne av kvinnenes stemmerettstog (fotograf)]]Margaretha Strøm og de andre kvinnene i foreningen engasjerte seg snart i kampen for kvinnelig stemmerett. Arbeiderpartiets kvinneforening tok initiativ til det første stemmerettstoget som gikk av stabelen 17. mai 1899. Toget talte 2000 deltakere og vakte veldig oppmerksomhet. Da det passerte Karl Johans gate ble det hilst med blomsterkasting og hurrarop. Stemmerettstogene fortsatte i flere år framover og ble hver gang avsuttet med friluftsmøter med foredrag av kvinner. Blant talerne på disse møtene var bl.a. Margaretha Strøm. | ||
Margaretha var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn. 17. mai 1904 overbrakte hun, på vegne av kvinnenes stemmerettstog, et brev til Stortinget med krav om "fuld jevnbyrdighed med manden i stemmerettsspørsmålene". Stemmeretten som ble tilkjent kvinner ved kommunale vlag i 1901, gjaldt ikke alle kvinner. Det var kun kvinner med en inntekt på minst 400 kroner i kjøpstedene og 300 kroner på landet som hadde stemmerett, eller de som levde helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte skatt. Gifte kvinner hadde altså ikke stemmerett hvis mannen ikke hadde betalt skatt. Mens konen ble nektet, hadde derimot mennen fortsatt rett til å stemme. Margaretha Strøm og de andre arbeiderkvinnene fortsatte derfor å demonstrere for alminnelig stemmerett. Kvinnene fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1910 og det gikk enda tre år før de ble tilkjent alminnelig stemmerett ved stortingsvalg. | Margaretha var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn. 17. mai 1904 overbrakte hun, på vegne av kvinnenes stemmerettstog, et brev til Stortinget med krav om "fuld jevnbyrdighed med manden i stemmerettsspørsmålene". Stemmeretten som ble tilkjent kvinner ved kommunale vlag i 1901, gjaldt ikke alle kvinner. Det var kun kvinner med en inntekt på minst 400 kroner i kjøpstedene og 300 kroner på landet som hadde stemmerett, eller de som levde helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte skatt. Gifte kvinner hadde altså ikke stemmerett hvis mannen ikke hadde betalt skatt. Mens konen ble nektet, hadde derimot mennen fortsatt rett til å stemme. Margaretha Strøm og de andre arbeiderkvinnene fortsatte derfor å demonstrere for alminnelig stemmerett. Kvinnene fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1910 og det gikk enda tre år før de ble tilkjent alminnelig stemmerett ved stortingsvalg. | ||