Margrete Aamot Øverland

Margrete Aamot Øverland f. Aamot (født 11. februar 1913 i Stavanger, død 20. november 1978) var journalist og riksmålsforkjemper. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via Grini til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i 1943.

Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i Ravensbrück. Hun hadde fangenummer 20114.
Foto: Mari Olsen (2014)

Slekt og familie

Hun var datter av Antoni Aamot (1884–1962) og Kristine Aamot f. Eriksen (1891–1977).

Den 22. juli 1945 ble hun gift i Stockholm med dikteren Arnulf Øverland (1889–1968). Dette var hans tredje og hennes første ekteskap.

Liv og virke

Margrete Aamot møtte Arnulf Øverland i Stavanger i februar 1940, på et møte om krigen i Finland. Øverland hadde markert seg med sine anti-fascistiske dikt allerede fra midten av 1930-åra. Det skal ha vært kjærlighet ved første blikk mellom de to, men på dette tidspunkt var Øverland samboer med Effi Leganger. Han valgte å gifte seg med Leganger samme måned. Dette skal ha vært et ekteskap som ble inngått utelukkende for at hun skulle få status som fraskilt og ikke bare som fraflytta samboer. De to hadde altså i realiteten gått fra hverandre da de gifta seg, og skulle ta ut skilsmisse så raskt som mulig. Det viste seg at krigen kom i veien for det, noe vi skal komme tilbake til.

Etter det tyske angrepet 9. april 1940 skrev Øverland nye dikt, og Aamot stensilerte og distribuerte dem. Hun ble dermed en av de første som satte i gang med det som utvikla seg til den illegale pressen.

Den 11. juni 1941 ble både Aamot og Øverland arrestert av Gestapo på et hotell i Drammen. De ble tatt på fersk gjerning med stensilerte dikt. De satt først på Møllergata 19. Den 23. juli ble hun overført til Grini, der hun fikk fangenummer 378. Der fungerte hun som personalsjef for fangene, en slags tillitsvalgt for fangene som var tyskkyndig og dermed kunne kommunisere med vakter og leirledelse. Den 22. mai 1943 ble hun sendt til Ravensbrück, der hun fikk fangenummer 20114. Der var 17 kvinner med i transporten, blant annet Lille Graah og Abelone Møkster. Hun ble sittende i konsentrasjonsleiren til krigens slutt. Øverland ble sendt til Sachsenhausen i 1942, også han etter et opphold på Grini. De klarte å få sendt et par brev til hverandre under krigen, og det er tydelig at det å vite at den andre var i live, var av svært stor betydning for dem begge.

Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.

I 1956 ble hun redaktør for Frisprog. Hun ble styremedlem i Riksmålsvernet i 1966, viseformann i Riksmålsforbundet i 1970 og medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta Norsk Språkråd, og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.

Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra Baltikum og Tsjekkoslovakia med å komme til Norge.

Ekteparet flytta i 1946 inn i statens æresbolig, Grotten, som hadde stått tom siden Christian Sinding døde i 1941. Etter at hun ble enke i 1968 fikk hun bli boende i huset til sin død ti år senere. I disse årene pleide hun kontakt med deres felles venner; blant annet var Jens Bjørneboe på besøk hos henne og brevveksla med henne inntil kort tid før han tok sitt liv i 1976.

Litteratur og kilder