Margrethe Johannesdatter Tandberg: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 17: Linje 17:
Det virker da heller ikke som om Abraham Tandberg var spesielt velstående. Den 10. april 1772 ble Margrethe Tandberg nemlig satt inn på tukthuset igjen. Denne gangen var det en dom for bedrageri mot blant annet kjøpmann Renke. Det ser ut til at bedrageriet gjaldt varer som var tatt ut på kreditt uten at hun hadde til hensikt å betale. Dommen lød på to år, med løslatelsesdato 30. april 1774. Men allerede den 20. september 1772 rømte hun fra tukthuset. I den forbindelse ble hun ettersøkt. Det står at hun var middels høy, slank og med svart hår og brune øyne.  
Det virker da heller ikke som om Abraham Tandberg var spesielt velstående. Den 10. april 1772 ble Margrethe Tandberg nemlig satt inn på tukthuset igjen. Denne gangen var det en dom for bedrageri mot blant annet kjøpmann Renke. Det ser ut til at bedrageriet gjaldt varer som var tatt ut på kreditt uten at hun hadde til hensikt å betale. Dommen lød på to år, med løslatelsesdato 30. april 1774. Men allerede den 20. september 1772 rømte hun fra tukthuset. I den forbindelse ble hun ettersøkt. Det står at hun var middels høy, slank og med svart hår og brune øyne.  


Hun satte kurs mot [[Hakadal]], der hun stoppa ved fården [[Bakken under Spenningsby]] for å kjøpe noe melk. Gårdskona Lisbeth Bakken avviste henne, og ga også sin voksne datter Anne Marie Bakken beskjed om at vandreren ikke skulle slippes inn. Det var en generell skepsis til folk som gikk langs landeveien, men utseendet vi nettopp har fått beskrevet, mørkt hår og mørke øyne, kan også ha spilt inn; de kan ha tenkt at hun var [[romanifolk|tater]]. De to var de eneste voksne i huset; i tillegg var Anne Maries fjorten dager gamle barn der.  
Hun satte kurs mot [[Hakadal]], der hun stoppa ved plassen [[Bakken under Spenningsby]] for å kjøpe noe melk. Gårdskona Lisbeth Bakken avviste henne, og ga også sin voksne datter Anne Marie Bakken beskjed om at vandreren ikke skulle slippes inn. Det var en generell skepsis til folk som gikk langs landeveien, men utseendet vi nettopp har fått beskrevet, mørkt hår og mørke øyne, kan også ha spilt inn; de kan ha tenkt at hun var [[romanifolk|tater]]. De to var de eneste voksne i huset; i tillegg var Anne Maries fjorten dager gamle barn der.  


Margrethe Tandberg klarte på en eller annen måte å snakke seg inn i huset. Da hun var vel inne besvimte hun flere ganger, og sa hun var syk. Hun fikk derfor lov til å bli der i noen dager. En gutt ble sendt til Christiania for å hente to menn som kunne følge henne videre til [[Hadeland]], og for å hente klær hos ei kvinne. Han kom tilbake etter å konstatert at det ikke var mulig å finne noen av de hun hadde nevnt.  
Margrethe Tandberg klarte på en eller annen måte å snakke seg inn i huset. Da hun var vel inne besvimte hun flere ganger, og sa hun var syk. Hun fikk derfor lov til å bli der i noen dager. En gutt ble sendt til Christiania for å hente to menn som kunne følge henne videre til [[Hadeland]], og for å hente klær hos ei kvinne. Han kom tilbake etter å konstatert at det ikke var mulig å finne noen av de hun hadde nevnt.  


Den 28. september 1772 gikk Anne Marie til gården [[Spenningsby (gård i Nittedal)|Spenningsby]] for å skjære korn, mens Lisbeth skulle skjære korn på Bakken. Hun var skeptisk til å la Margrethe være alene med spedbarnet, og ba henne bli med ut. Margrethe lovte å komme etter, og fikk beskjed om å ikke røre barnet. En kort stund etter – Lisbeth hadde bare skåret tre kornbånd – kom Margrethe ut. Lisbeth ante uråd og løp inn til ungen, og fant barnebarnet sitt med avskåret hals og en kniv liggende ved siden av. Margrethe satt rolig på en stein, og tilsto det hun hadde gjort uten å fortrekke en mine. Lisbeth skrek så høyt at Anne Marie hørte det og kom løpende hjem.  
Den 28. september 1772 gikk Anne Marie til gården [[Spenningsby (gård i Nittedal)|Spenningsby]] for å skjære korn, mens Lisbeth skulle skjære korn på Bakken. Hun var skeptisk til å la Margrethe være alene med spedbarnet, og ba henne bli med ut. Margrethe lovte å komme etter, og fikk beskjed om å ikke røre barnet. En kort stund etter – Lisbeth hadde bare skåret tre kornbånd – kom Margrethe ut. Lisbeth ante uråd og løp inn til ungen, og fant barnebarnet sitt med avskåret hals og en kniv liggende ved siden av. Margrethe satt rolig på en stein, og tilsto det hun hadde gjort uten å fortrekke en mine. Lisbeth skrek så høyt at Anne Marie hørte det og kom løpende hjem.


==Veien til Galgeberg==
==Veien til Galgeberg==