Margrethe Johannesdatter Tandberg: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 35: Linje 35:
Siden det nå var en dødsdom, ble saken sendt videre til [[Overhoffretten]]. Den 11. oktober 1773 konkluderte den med at det var umulig å finne ut av motivet. Retten la seg da på en mellomting, og dømte hennes til halshogging med sverd, og tillot begravelse på kirkegården etter bestemmelsen om det man kalte simple drap. [[Højesteret]] i [[København]] måtte også si sitt, og med dem var kretsen slutta. De gikk nemlig tilbake til tingrettens dom, tukthus og årlig pisking.
Siden det nå var en dødsdom, ble saken sendt videre til [[Overhoffretten]]. Den 11. oktober 1773 konkluderte den med at det var umulig å finne ut av motivet. Retten la seg da på en mellomting, og dømte hennes til halshogging med sverd, og tillot begravelse på kirkegården etter bestemmelsen om det man kalte simple drap. [[Højesteret]] i [[København]] måtte også si sitt, og med dem var kretsen slutta. De gikk nemlig tilbake til tingrettens dom, tukthus og årlig pisking.


Den 6. mai 1774 ble Margrethe Tandberg satt inn på tukthuset. Dommen foreskrev at hun skulle utføre det hardeste arbeidet de kunne by på. Hvert år den 28. september, på drapsdagen, skulle hun plasseres på [[nattmann]]ens slede med bakbundne hender og ei løkke om halsen, og trekkes opp fra byen til Bakken i Hakadal. Der skulle hun avkles og piskes – 27 slag med en bunt av ni ris. Hun skulle så trekkes tilbake til tukthuset. Dette ble gjennomført i 1774, men i 1775 søkte hun benåding fra denne delen av straffen. Det ble innvilga. I 1776 søkte hun så om benåding igjen, og denne gang ble det innvilga som en permanent ordning.  
Den 6. mai 1774 ble Margrethe Tandberg satt inn på tukthuset. Dommen foreskrev at hun skulle utføre det hardeste arbeidet de kunne by på. Hvert år den 28. september, på drapsdagen, skulle hun plasseres på [[Nattmannen i Christiania|nattmannens]] slede med bakbundne hender og ei løkke om halsen, og trekkes opp fra byen til Bakken i Hakadal. Der skulle hun avkles og piskes – 27 slag med en bunt av ni ris. Hun skulle så trekkes tilbake til tukthuset. Dette ble gjennomført i 1774, men i 1775 søkte hun benåding fra denne delen av straffen. Det ble innvilga. I 1776 søkte hun så om benåding igjen, og denne gang ble det innvilga som en permanent ordning.  


I april 1782 døde hun. Vi vet ikke dødsårsaken, ut over at det skal ha vært av naturlige årsaker. <onlyinclude>Samme dag som hun døde, ble liket frakta til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.</onlyinclude>
I april 1782 døde hun. Vi vet ikke dødsårsaken, ut over at det skal ha vært av naturlige årsaker. <onlyinclude>Samme dag som hun døde, ble liket frakta til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.</onlyinclude>
Skribenter
87 027

redigeringer