Maria Quisling: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Maria Quisling''', født Maria Vasiljevna Pasek eller Pasetsjnikova (født 10. oktober 1900 i Kharkov, død 17. januar 1980 i Oslo) var Vidkun Quislings ek…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vidkun og Maria Quisling 1930-åra.jpg|Vidkun og Maria Quisling, med en ukjent person i bakgrunnen, i 1930-åra.|Ukjent / Digitalarkivet}}
'''[[Maria Quisling]]''', født Maria Vasiljevna Pasek eller Pasetsjnikova (født [[10. oktober]] [[1900]] i Kharkov, død [[17. januar]] [[1980]] i [[Oslo]]) var [[Vidkun Quisling]]s ektefelle fra 1923/1924 til hans død i 1945. Etter dette levde hun resten av sitt liv som enke i Oslo.
'''[[Maria Quisling]]''', født Maria Vasiljevna Pasek eller Pasetsjnikova (født [[10. oktober]] [[1900]] i Kharkov, død [[17. januar]] [[1980]] i [[Oslo]]) var [[Vidkun Quisling]]s ektefelle fra 1923/1924 til hans død i 1945. Etter dette levde hun resten av sitt liv som enke i Oslo.


Linje 7: Linje 8:
Hun tok utdanning ved Kharkovs nasjonale økonomiinstitutt. I 1923 møtte hun Quisling, som var i [[Sovjetunionen]] sammen med [[Fridtjof Nansen]] for å drive et nødhjelpsprogram. Hun var sentralborddame på kontoret deres. Da de møtte hverandre var han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]]. Han skal ha presentert dette som et pro forma-ekteskap, inngått for å hjelpe henne ut av Sovjetunionen.
Hun tok utdanning ved Kharkovs nasjonale økonomiinstitutt. I 1923 møtte hun Quisling, som var i [[Sovjetunionen]] sammen med [[Fridtjof Nansen]] for å drive et nødhjelpsprogram. Hun var sentralborddame på kontoret deres. Da de møtte hverandre var han gift med [[Alexandra Andrejevna Voronin]]. Han skal ha presentert dette som et pro forma-ekteskap, inngått for å hjelpe henne ut av Sovjetunionen.


Når ekteskapet ble inngått er uklart. Quisling hevder at det skjedde ved den norske legasjonen i Moskva den 10. september 1923. Problemet med denne påstanden er at Norge ikke anerkjente Sovjetunionen før i 1924. Dermed ville ikke Norges representant i Moskva i 1923 ha hatt vigselsrett. En mulighet er at de inngikk borgerlig ekteskap hos sovjetiske myndigheter, og at dette bare ble notert av legasjonen. Det er mulig at de ikke ble gift før i 1924, men det mest sannsynlige er at Quisling hadde rett med hensyn til datoen, men at omstendighetene var noe annerledes.
Når ekteskapet ble inngått er uklart. Quisling hevder at det skjedde ved den norske [[legasjon]]en i Moskva den 10. september 1923. Problemet med denne påstanden er at Norge ikke anerkjente Sovjetunionen før i 1924. Dermed ville ikke Norges representant i Moskva i 1923 ha hatt vigselsrett. En mulighet er at de inngikk borgerlig ekteskap hos sovjetiske myndigheter, og at dette bare ble notert av legasjonen. Det er mulig at de ikke ble gift før i 1924, men det mest sannsynlige er at Quisling hadde rett med hensyn til datoen, men at omstendighetene var noe annerledes.


Vidkun Quisling reiste i forveien til Paris, der han møtte Alexandra. Maria Quisling ankom Paris mot slutten av 1923 – hun skal ha reist på et [[nansenpass]]. De tre bodde en kort tid sammen i Paris, og reiste så til Wien og andre steder. I juni 1924 reiste de til Norge. Året før hadde Vidkun Quisling introdusert sin kone Alexandra for familien. I 1924 introduserte han Maria som sin kone, og forklarte at Alexandra nå var blitt hans pleiedatter. Alexandra forlot Norge for godt sommeren 1924, men Maria og Alexandra møtte hverandre igjen i Frankrike i 1926. Dette trekantforholdet må ha vært komplisert for alle parter, og etter 1929 var det ikke lenger kontakt med Alexandra, som forlot Europa det året.
Vidkun Quisling reiste i forveien til Paris, der han møtte Alexandra. Maria Quisling ankom Paris mot slutten av 1923 – hun skal ha reist på et [[nansenpass]]. De tre bodde en kort tid sammen i Paris, og reiste så til Wien og andre steder. I juni 1924 reiste de til Norge. Året før hadde Vidkun Quisling introdusert sin kone Alexandra for familien. I 1924 introduserte han Maria som sin kone, og forklarte at Alexandra nå var blitt hans pleiedatter. Alexandra forlot Norge for godt sommeren 1924, men Maria og Alexandra møtte hverandre igjen i Frankrike i 1926. Dette trekantforholdet må ha vært komplisert for alle parter, og etter 1929 var det ikke lenger kontakt med Alexandra, som forlot Europa det året. Alexandra skrev senere at Maria Quisling var sovjetisk agent da hun møtte Vidkun Quisling, men det finnes ingen dokumentasjon på denne påstanden.


I november 1928 dro paret til Moskva, der Vidkun Quisling var blitt legasjonssekretær. Mens de var der kjøpte de en rekke kunstgjenstander og antikviteter for arvepenger Vidkun Quisling hadde fått fra sin mor. Ifølge Maria Quisling fikk de også penger fra hennes far, som ble overlevert av hennes mor. Dette er tvilsomt, alt tyder på at hun ikke hadde tilgang til noen midler.
I november 1928 dro paret til Moskva, der Vidkun Quisling var blitt legasjonssekretær. Mens de var der kjøpte de en rekke kunstgjenstander og antikviteter for arvepenger Vidkun Quisling hadde fått fra sin mor. Ifølge Maria Quisling fikk de også penger fra hennes far, som ble overlevert av hennes mor. Dette er tvilsomt, alt tyder på at hun ikke hadde tilgang til noen midler.
Linje 15: Linje 16:
Paret Quisling reiste tilbake til Norge i 1929, og bosatte seg i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo.
Paret Quisling reiste tilbake til Norge i 1929, og bosatte seg i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo.


I 1933 grunnla Vidkun Quisling [[Nasjonal Samling]]. Maria Quisling ble registrert som medlem av sin mann, men hadde ingen politisk rolle og var ikke aktiv i partiet. I denne tida slet Quisling økonomisk, og han forsøkte å forsørge seg ved å selge kunsten de hadde kjøpt inn. Det gikk heller dårlig; dels var mye av den mindre verdifull enn han hadde trodd, og dels tok kunsthandlerne det meste av fortjenesten.
I 1933 grunnla Vidkun Quisling [[Nasjonal Samling]]. Maria Quisling ble registrert som medlem av sin mann, men hadde ingen politisk rolle og var ikke aktiv i partiet. Hun skal ha vært noe involvert i oppstarten av [[NS Kvinneorganisasjon]], og ble æresmedlem der i 1934. I denne tida slet Quisling økonomisk, og han forsøkte å forsørge seg ved å selge kunsten de hadde kjøpt inn. Det gikk heller dårlig; dels var mye av den mindre verdifull enn han hadde trodd, og dels tok kunsthandlerne det meste av fortjenesten.


==Krigsåra==
==Krigsåra==


{{thumb|Villa Grande 2008.jpg|Ekteparet Quisling bodde fra 1941 til 1945 i Villa Grande på Bygdøy, som de kalte Gimle.|Espen Solberg}}
I desember 1941 flytta paret inn i [[Villa Grande]], som ble omdøpt til Gimle og ominnreda til førerresidens. Maria Quisling møblerte selv hjemmet, blant annet med møbler de hadde kjøpt i Sovjetunionen. Kostnadene ble dekka av staten, og det ser også ut til at hun handla blant annet på [[Steen & Strøm (Kongens gate)|Steen & Strøm]] og [[GlasMagasinet (Oslo)|GlasMagasinet]] for statens og egne penger om hverandre. Det ble ansatt flere tjenere i huset.  
I desember 1941 flytta paret inn i [[Villa Grande]], som ble omdøpt til Gimle og ominnreda til førerresidens. Maria Quisling møblerte selv hjemmet, blant annet med møbler de hadde kjøpt i Sovjetunionen. Kostnadene ble dekka av staten, og det ser også ut til at hun handla blant annet på [[Steen & Strøm (Kongens gate)|Steen & Strøm]] og [[GlasMagasinet (Oslo)|GlasMagasinet]] for statens og egne penger om hverandre. Det ble ansatt flere tjenere i huset.  


Ved flere anledninger var Maria Quisling vertinne for selskaper på Gimle, blant annet etter [[statsakten på Akerhus]] i februar 1942, da Vidkun Quisling ble innsatt som ministerpresident.
Ved flere anledninger var Maria Quisling vertinne for selskaper på Gimle, blant annet etter [[statsakten på Akershus]] i februar 1942, da Vidkun Quisling ble innsatt som ministerpresident.


==Rettsoppgjøret==
==Rettsoppgjøret==
Linje 52: Linje 54:
* {{WP-lenke|Maria Quisling|nb}}.
* {{WP-lenke|Maria Quisling|nb}}.
* Quisling, Maria: ''Maria Quisling : dagbok og andre efterlatte papirer / redigert av Øistein Parmann''. Utg. Dreyer. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070304061}}.
* Quisling, Maria: ''Maria Quisling : dagbok og andre efterlatte papirer / redigert av Øistein Parmann''. Utg. Dreyer. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070304061}}.
* {{hbr1-1|pc00000002326188|Maria Quisling}}.


{{DEFAULTSORT:Quisling, Maria}}
{{DEFAULTSORT:Quisling, Maria}}
Linje 60: Linje 63:
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
{{bm}}
{{bm}}
{{KL}}
Skribenter
87 027

redigeringer