Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}
<onlyinclude>{{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude>
'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].  
{{thumb|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}}
<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]].  


Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.  
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.  


I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid. Med dette ble hovedstaden offisielt flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo.  
I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo.  


{{thumb høyre|Mariakirken Oslo 2.JPG|Ruinene av Mariakirken. {{byline|Pål Giørtz}}}}
Blant de som er gravlagt i kirken er [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]], hennes far, [[Wislaw II av Rügen]] (død 1302) og [[Håkon VI Magnusson|Håkon VI]] (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.  
Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]&ndash;[[1963]].
 
Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]&ndash;[[1963]].</onlyinclude>


Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].  
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]].  
==Bilder fra Riksantikvaren==
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0113 1.jpg|Mariakirkens segl. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0157 1.jpg|Grunnplan. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0627.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0628.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0629.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
Fil:Mariakirken, Oslo - Riksantikvaren-T001_02_0630.jpg|Før utgravningene i 1961-63, i 1968-69 og i 1971.
</gallery>
==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Mariakirken_i_Oslo|Mariakirken i Oslo|nb}}
* {{WP-lenke|Mariakirken i Oslo|nb}}
 
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|42178}}


[[Kategori:Kirker i Oslo kommune]]
{{Artikkelkoord|59.90341|N|10.76200|Ø}}
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 21:01

Harald Sunds rekonstruksjon av Mariakirken.
Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.

Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.[1] Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.

Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 19611963.

Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.

Bilder fra Riksantikvaren

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker


Koordinater: 59.90341° N 10.76200° Ø