291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}} | <onlyinclude>{{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | <onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell, hvor blant annet [[Håkon V Magnusson]] og dronning [[Eufemia av Rügen|Eufemia]] ble gravlagt. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | ||
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | ||
I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> | I [[1314]] bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str= DN I, nr. 143]</ref> <onlyinclude>Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra [[Bergen|Bjørgvin]] til Oslo. | ||
Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]]. | Kirken ble brent ned av svenskene under [[angrepet på Oslo 1523|angrepet]] på Oslo i [[1523]]. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved [[reformasjonen]] var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I [[1542]] ble den derfor revet. I [[1624]] ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i [[1867]] ledet [[Nicolay Nicolaysen]] en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av [[Gerhard Fischer]] i [[1935]] og [[Håkon Christie]] i [[1961]]–[[1963]].</onlyinclude> | ||
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]]. | Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av [[De arnamagnæanske diplomer]]. |
redigeringer