Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(F1 til Oslomarka-forsida) |
({{bm}}) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kirkeruiner Margaretakirken Maridalen.jpg|Maridalen og Maridalsvannet sett fra kirkeruinene av Margaretakirken}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Kirkeruiner Margaretakirken Maridalen.jpg|Maridalen og Maridalsvannet sett fra kirkeruinene av Margaretakirken.|as-arne (2008)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Maridalen kapell Oslo 2012.jpg|Maridalen kapell. | {{thumb|Maridalen kapell Oslo 2012.jpg|Maridalen kapell.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Maridalen (Oslo)|Maridalen]]''' er et dalføre i [[Oslo]]. Det ligger i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og strekker seg fra [[Maridalsvannet]] og nordover. Gjennom dalen renner [[Dausjøelva]] med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i [[2005]] hadde 592 innbyggere. Maridalen er et av de mest populære turområdene i Oslo, og det er også en innfallsport til områder lenger inn i Marka. | <onlyinclude>'''[[Maridalen (Oslo)|Maridalen]]''' er et dalføre i [[Oslo]]. Det ligger i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og strekker seg fra [[Maridalsvannet]] og nordover. Gjennom dalen renner [[Dausjøelva]] med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i [[2005]] hadde 592 innbyggere. Maridalen er et av de mest populære turområdene i Oslo, og det er også en innfallsport til områder lenger inn i Marka. | ||
Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Navneformer som tidligere er brukt er ''Margareta dale''<ref>''[[Biskop Eysteins jordebok|Røde bok]]'' 550</ref> omkring 1390 og ''Marittedal''<ref>Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser, 1885-utgaven s. 5</ref> i 1591. Margareta har altså blitt Maritte, og dette ble ytterligere avkorta til Mari. | Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Navneformer som tidligere er brukt er ''Margareta dale''</onlyinclude><ref>''[[Biskop Eysteins jordebok|Røde bok]]'' 550</ref> omkring 1390 og ''Marittedal''<ref>Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser, 1885-utgaven s. 5</ref><onlyinclude> i 1591. Margareta har altså blitt Maritte, og dette ble ytterligere avkorta til Mari. | ||
Ved nordenden av Maridalsvannet, på gården [[Kirkeby (Oslo)|Kirkebys]] grunn, finner man ruinene av [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]] fra rundt [[1250]], og det var gjennom denne kirken at dalen fikk sitt navn. Ruinene ble restaurert i [[1934]]. Ikke langt unna denne ligger [[Maridalen kapell]] fra [[1900]]. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da [[Svartedauen]] kom dit i [[1349]]. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd.</onlyinclude> | Ved nordenden av Maridalsvannet, på gården [[Kirkeby (Oslo)|Kirkebys]] grunn, finner man ruinene av [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]] fra rundt [[1250]], og det var gjennom denne kirken at dalen fikk sitt navn. Ruinene ble restaurert i [[1934]]. Ikke langt unna denne ligger [[Maridalen kapell]] fra [[1900]]. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da [[Svartedauen]] kom dit i [[1349]]. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd.</onlyinclude> | ||
I [[1791]] - [[1793]] bygget [[Peder Anker]] [[Ankerveien]] fra [[Bogstad]] til [[Hammeren (Oslo)|Hammeren]], og seinere fullførte hans svigersønn [[Herman Wedel Jarlsberg]] veien til [[Hakedals | I [[1791]] - [[1793]] bygget [[Peder Anker]] [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] fra [[Bogstad]] til [[Hammeren (Oslo)|Hammeren]], og seinere fullførte hans svigersønn [[Herman Wedel Jarlsberg]] veien til [[Hakedals Verk]]. Ved Hammeren sto [[Stangjernhammeren (Oslo)|Stangjernhammeren]], der råjern ble bearbeida ved hjelp av vannkraft fra [[Skjersjøelva]]. Dagens [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsvei]] ble anlagt i [[1901]] og går langs vestsiden av vannet fra Hammeren. | ||
Ved Hammeren, der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet, ble [[Hammeren kraftverk]] etablert av Kristiania kommune i år 1900, byens første. Kraften ble ført til [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkka]] nede i byen for videre distribusjon. Kraftverket er fortsatt i drift, som landets eldste eksisterende vannkraftverk. | Ved Hammeren, der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet, ble [[Hammeren kraftverk]] etablert av Kristiania kommune i år 1900, byens første. Kraften ble ført til [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkka]] nede i byen for videre distribusjon. Kraftverket er fortsatt i drift, som landets eldste eksisterende vannkraftverk. | ||
[[Gjøvikbanen]] går gjennom dalen, i lia på østsida. | [[Gjøvikbanen]] går gjennom dalen, i lia på østsida og stopper ved [[Snippen holdeplass]] og [[Movatn stasjon]] i dalen. | ||
Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på [[Brekke (gård i Oslo)|Brekke]] i [[1650]], og smeltehytte fra [[1575]]. Christiania Uldspinderi ble bygget ved [[Vaggestein]] i [[1888]] og drevet til [[1910]]. Sortkrutt ble produsert på [[Skar kruttverk|Skar]] fra [[1861]], og rundt kruttverket ved [[Skar leir]] anlagt. Leiren ble under [[andre verdenskrig]] brukt av tyskerne, og flere av bygningene de satte opp er bevart og freda. | Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på [[Brekke (gård i Oslo)|Brekke]] i [[1650]], og [[smeltehytte]] fra [[1575]]. [[Skar sag]] i [[Skarselva]] var i drift mellom 1870-åra og til rundt 1900. [[Christiania Uldspinderi]] ble bygget ved elva nedenfor [[Vaggestein (gård i Oslo)|Vaggestein]] i [[1888]] og drevet til [[1910]]. Sortkrutt ble produsert på [[Skar kruttverk]] på [[Skar (gård i Oslo)|Skar gård]] fra [[1861]], og rundt kruttverket ved [[Skar leir]] anlagt. Leiren ble under [[andre verdenskrig]] brukt av tyskerne, og flere av bygningene de satte opp er bevart og freda. | ||
Dalen har siden [[2001]] vært et landskapsvernområde. Fra 2010 til 2012 satte prosjektet [[Maridalen kultur- og natursti]] opp 31 informasjonsskilt om kulturminner og naturhistorie i Maridalen. | Dalen har siden [[2001]] vært et landskapsvernområde. Fra 2010 til 2012 satte prosjektet [[Maridalen kultur- og natursti]] opp 31 informasjonsskilt om kulturminner og naturhistorie i Maridalen. | ||
==Galleri== | == Galleri == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
<gallery> | |||
Fil:Radiostasjonen Kari i Maridalen skilt.JPG|Kulturhistorisk skilt om Milorgs radiostasjon «Kari», som sendte fra flere steder i Maridalen. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | Fil:Radiostasjonen Kari i Maridalen skilt.JPG|Kulturhistorisk skilt om Milorgs radiostasjon «Kari», som sendte fra flere steder i Maridalen. {{byline|Chris Nyborg|2014}} | ||
Fil:Maridalsvannet utsikt 2014.JPG|Utsikt over Maridalen og Maridalsvannet {{byline|Vidar Iversen|2014}} | Fil:Maridalsvannet utsikt 2014.JPG|Utsikt over Maridalen og Maridalsvannet {{byline|Vidar Iversen|2014}} | ||
Fil:Hammeren kraftverk Oslo 2012.jpg|Hammeren kraftverk i Maridalen fra år 1900 er landets eldste vannkraftverk i drift.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
Fil:Edvard Munch Skar i Maridalen.jpg|[[Skarselva]] med deler av [[Christiania Uldspinderi]]. <small>Maleri=:[[Edvard Munch]]</small> | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
{{artikkelkoord|60.01054|N|10.78125|Ø}} | {{artikkelkoord|60.01054|N|10.78125|Ø}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |