243
redigeringer
Tilleggsopplysninger+fjernet "under arbeid"
m (kategorirydding) |
(Tilleggsopplysninger+fjernet "under arbeid") |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Marie Høeg|Marie Caroline Ludvikke Høeg]]''' (født 15. april [[1866]] i [[Langesund]], død 22. februar [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. | '''[[Marie Høeg|Marie Caroline Ludvikke Høeg]]''' (født 15. april [[1866]] i [[Langesund]], død 22. februar [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
Rundt 1895 reiste Berg og Høeg sammen til [[Horten]] og startet fotofirmaet [[Berg & Høeg Fotoatelier]] i vognmann Baggeruds gård, Torvgaten 9. Her hadde det også tidligere blitt drevet fotografiforretning av to andre kvinner. Rundt århundreskifte ble fotografering sett på som et anstendig yrke for kvinner og det fantes et stort antall kvinnelige fotografer i Norge. I 1899 flyttet Berg og Høeg til en ny gård på hjørnet av Torvgaten og Storgaten. | Rundt 1895 reiste Berg og Høeg sammen til [[Horten]] og startet fotofirmaet [[Berg & Høeg Fotoatelier]] i vognmann Baggeruds gård, Torvgaten 9. Her hadde det også tidligere blitt drevet fotografiforretning av to andre kvinner. Rundt århundreskifte ble fotografering sett på som et anstendig yrke for kvinner og det fantes et stort antall kvinnelige fotografer i Norge. I 1899 flyttet Berg og Høeg til en ny gård på hjørnet av Torvgaten og Storgaten. | ||
En viktige inntektskilde for Berg og Høeg ble portretter og byprospekter. Etter stengetid tok de to fotografier med seg selv som modeller hvor de utfordret og lekte med kjønnsroller og kultur. På disse fotografiene kan man blant annet se Marie Høeg posere lekent med kortklipt hår, bukser og kaps, og også med drammeglass og sneip i munnen. Disse fotografiene var lite kjent i sin tid, og ville mest sannsynlig | En viktige inntektskilde for Berg og Høeg ble portretter og byprospekter. Etter stengetid tok de to fotografier med seg selv som modeller hvor de utfordret og lekte med kjønnsroller og kultur. På disse fotografiene kan man blant annet se Marie Høeg posere lekent med kortklipt hår, bukser og kaps, polardrakt og også med drammeglass og sneip i munnen. Disse fotografiene var lite kjent i sin tid, og ville mest sannsynlig vært provoserende i datidens samfunn. | ||
== Kvinneaktivisten == | == Kvinneaktivisten == | ||
Marie Høeg var inspirert av finsk kvinnesaksbevegelse og da hun kom til Horten, begynte hun å undersøke interessen for en diskusjonsforening for kvinner. Hun skal ha fått høre at dette ville være for dristig i konservative Horten. Hun klarte imidlertid å samle flere interesserte og Høeg grunnla 4. mars 1896 Norges første diskusjonsforening for kvinner, [[Den Selskabelige Diskussionsforening/Horten diskusjonsforening|Den Selskabelige Diskussionsforening]], i fotoatelieret sitt. Foreningens mål var å forberede kvinner på å delta i politiske diskusjoner når de fikk stemmerett. Høeg grunnla også det første leddet av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF) utenfor hovedstaden. | Marie Høeg var inspirert av finsk kvinnesaksbevegelse og da hun kom til Horten, begynte hun å undersøke interessen for en diskusjonsforening for kvinner. Hun skal ha fått høre at dette ville være for dristig i konservative Horten. Hun klarte imidlertid å samle flere interesserte og Høeg grunnla 4. mars 1896 Norges første diskusjonsforening for kvinner, [[Den Selskabelige Diskussionsforening/Horten diskusjonsforening|Den Selskabelige Diskussionsforening]], i fotoatelieret sitt. Foreningens mål var å forberede kvinner på å delta i politiske diskusjoner når de fikk stemmerett. Høeg grunnla også det første leddet av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] (LKSF) utenfor hovedstaden, og [[Horten Led af LKSF]] ble stiftet 28. februar 1898 med 30 medlemmer. Høeg sa nå fra seg formannsvervet i Diskusjonsforeningen og viet seg til stemmerettssaken. I det første kommunevalget hvor kvinner kunne stemme, i 1901, oppfordret hun partiene til å stille kvinner på listene og [[Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene|tre kvinner]] ble valgt inn i bystyret i Horten. | ||
Høeg var også engasjert i kampen mot [[tuberkulose]] og var selv med og stiftet [[Hortens Tuberkuloseforening]] i 1903. | Høeg var også engasjert i kampen mot [[tuberkulose]] og var selv med og stiftet [[Hortens Tuberkuloseforening]] i 1903. | ||
I 1903 flyttet Marie Høeg og Bolette Berg til [[Kristiania]]. Her etablerte de [[Berg og Høgs Kunstforlag A.S]]. Forlaget utgav verket Norske Kvinder i tre bind med Marie Høeg, her skrevet ''Høgh'', som medredaktør. Fra 1909 til 1913 var Høeg leder av Kristiania-avdelingen av LKSF. | I 1903 flyttet Marie Høeg og Bolette Berg til [[Kristiania]]. Her etablerte de [[Berg og Høgs Kunstforlag A.S]] i Rådhusgaten 11. Forlaget utgav verket Norske Kvinder i tre bind med Marie Høeg, her skrevet ''Høgh'', som medredaktør. Fra 1909 til 1913 var Høeg leder av Kristiania-avdelingen av LKSF. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||