Skribenter
87 027
redigeringer
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Barndom == | == Barndom == | ||
Maries foreldre var gardbruker og [[proprietær]] [[Wexels Hansen Wexelsen]] og [[Marie Lyche Wexels]]. De var søskenbarn. Marie ble født på garden [[Sukkestad|Øvre Sukkestad]] på Østre Toten. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gjestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest | Maries foreldre var gardbruker og [[proprietær]] [[Wexels Hansen Wexelsen]] og [[Marie Lyche Wexels]]. De var søskenbarn. Marie ble født på garden [[Sukkestad|Øvre Sukkestad]] på Østre Toten. Hjemmet på Sukkestad ble regnet som et kultursentrum - gjestfritt og høyt kultivert. Som barn fikk Marie undervisning hos sokneprest Jacob Andreas Lindeman, og det er antatt at hun fikk med mye av sin sang- og musikkinteresse fra denne undervisningen. | ||
Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i [[Hurdal]]. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, | Marie var den yngste av ni søsken. De fem eldste ble født mens familien bodde i [[Hurdal]]. Tre av brødrene, Fredrik, Hans og Christian gjorde seg også bemerket på ulike vis. Den eldste, [[Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904)|Wilhelm Andreas Wexelsen]] (1828–1904), ble en kjent [[Grundtvigianisme|grudtvigianske]] prest i Trøndelag. Den nesteldste broren, Hans Wexelsen drev skole- og redaktørvirksomhet i den grundtvigianske folkehøyskoles ånd, også i Trøndelag. Han skrev for øvrig ned sine [[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten|minner fra Toten]]. Den yngste broren var Christian Delphin Wexelsen, som ble en kjent kunstmaler. | ||
Morbroren til Marie Wexelsen, | Morbroren til Marie Wexelsen, en av landets fremste grundtvigianere [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866) oppdaget at Marie var ualminnelig begavet. Hun ble undervist hjemme av sin far de første årene, før hun ble sendt til pensjonatskole i Daviken i Nordfjord i 1844. Der var hun fra hun var 12 til 16 år. Hun kom hjem fra pensjonatskolen for å bli konfirmert og bodde hjemme til den siste av foreldrene døde i 1873. I 1878 fikk hun et opphold i Danmark på [[Askov Højskole|Askov folkehøyskole]]. | ||
== Forfatterskapet == | == Forfatterskapet == | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
== Ugift == | == Ugift == | ||
Marie Wexelsen forble ugift, men hadde et nært vennskap med læreren | Marie Wexelsen forble ugift, men hadde et nært vennskap med læreren, forfatteren og folkeopplysningsmannen [[Ole Vig]]. I 1852, da Marie var 20 år gammel, skrev Ole Vig sitt frierbrev til henne. Marie kunne ikke besvare Vigs følelser og avslo frieriet. Ole Vig var opprinneig [[Husmann|husmannssønn]], og selv om Wexelsens hjem var av det frisinnede slaget, er det ikke godt å vite om også sosiale forhold kan ha spilt en rolle. De fortsette å brevveksle, og beholdt vennskapet. Etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner; «Eg er i grunnen enkja etter Ole Vig». | ||
I [[Folketellinga 1910|1910]] bodde Marie Wexelsen i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøbmandsgate]] 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men «stelte sig sammen». De levde på egne midler og hadde «væsentlige livrenter». Da hun døde i 1911, var det en stor menneskeskare som fulgte henne til graven. Etter båren gikk en barneflokk som sang «Jeg er så glad hver julekveld». | I [[Folketellinga 1910|1910]] bodde Marie Wexelsen i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøbmandsgate]] 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men «stelte sig sammen». De levde på egne midler og hadde «væsentlige livrenter». Da hun døde i 1911, var det en stor menneskeskare som fulgte henne til graven. Etter båren gikk en barneflokk som sang «Jeg er så glad hver julekveld». | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*Hagemann, Sonja (1968), ''Jeg er så glad hver julekveld - en bok om Marie Wexelsen'' | *Hagemann, Sonja (1968), ''Jeg er så glad hver julekveld - en bok om Marie Wexelsen'' | ||
*[https://nbl.snl.no/Marie_Wexelsen Marie Wexelsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | |||
*Klipparkiv om Marie Wexelsen på [[Østre Toten folkebibliotek]]. | *Klipparkiv om Marie Wexelsen på [[Østre Toten folkebibliotek]]. | ||
*{{folketelling|pf01036806023203|Inger Marie Lycke Wexelsen|1910|Trondheim kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036806023203|Inger Marie Lycke Wexelsen|1910|Trondheim kjøpstad}} |