Veiledere, Skribenter
3 061
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Forfatterskapet == | == Forfatterskapet == | ||
Marie hadde helt fra barndommen skrevet små vers, som hun viste til sin far. I 1858, da hun var 26 år gammel, ga hun ut "En liden Julegave for Børn og Børnevenner av I.L. Udgivet ved Fr. Wexelsen. Trondhjem". Utgiveren var hennes bror, som på den tiden var prest på Bakklandet. I forordet ble det innrømmet at det var en kvinne som skjulte seg bak bokstavene I.L. Boken kom i flere opplag, og ble dessuten oversatt til finsk i 1885. Samme året som hun ga ut "En liten julegave" prøvde Marie Wexelsen seg også på en større anlagt roman for voksne, fortsatt anonymt. Romanen het "Vesle Kari eller de Foreldreløse". Denne gangen er det morbroren som er utgiver, og som går god for boken. | Marie hadde helt fra barndommen skrevet små vers, som hun viste til sin far. I 1858, da hun var 26 år gammel, ga hun ut "En liden Julegave for Børn og Børnevenner av I.L. Udgivet ved Fr. Wexelsen. Trondhjem". Utgiveren var hennes bror, som på den tiden var prest på Bakklandet. I forordet ble det innrømmet at det var en kvinne som skjulte seg bak bokstavene I.L. Boken kom i flere opplag, og ble dessuten oversatt til finsk i 1885. Samme året som hun ga ut "En liten julegave" prøvde Marie Wexelsen seg også på en større anlagt roman for voksne, fortsatt anonymt. Romanen het "Vesle Kari eller de Foreldreløse". Denne gangen er det morbroren som er utgiver, og som går god for boken. Også denne utgivelsen slo an hos publikum, og boka kom i flere opplag. | ||
Teksten som står sterkest for ettertiden finner man i Marie Wexelsens tredje utgivelse; "Kjetil - en Julegave for de Smaa". Som innledningsdikt står nemlig "Barnets Julesang", bedre kjent som "Jeg er så glad hver julekveld". | |||
Marie Wexelsen ga ut flere romaner, og var en ivrig bidragsyter til tidsskrifter og blad. | |||
== Ugift == | |||
Marie Wexelsen forble ugift, men hadde et nært vennskap med læreren Ole Vig. I 1852, da Marie var 20 år gammel, skrev Ole Vig sitt frierbrev til henne. Marie kunne ikke besvare Vigs følelser og avslo frieriet. Ole Vig var husmannssønn, og selv om Wexelsens hjem var av det frisinnede slaget, er det ikke godt å vite om også sosiale forhold kan ha spilt en rolle. De fortsette å brevveksle, og beholdt vennskapet. Etter Ole Vigs død i 1857, ikke fullt 34 år gammel, skal Marie ha sagt til en av sine venner; "Eg er i grunnen enkja etter Ole Vig". | |||
I 1910 bodde Marie Wexelsen i Kjøbmandsgate 6 i Trondheim sammen med sin søster Fredrikke. I folketellinga står det at de ikke hadde fast pike, men "stelte sig sammen". De levde på egne midler og hadde "væsentlige livrenter". Da hun døde i 1911 var det en stor menneskeskare som fulgte henne til graven. Etter båren gikk en barneflokk som sang "Jeg er så glad hver julekveld". | |||
I | I 20013 ble det reist en statue av Marie Wexelsen i [[Lena]]. Den er laget av billedhugger Angelina Engelsen. | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||