731
redigeringer
Lagt inn en del lenker som mangler sider på lokalhistoriewiki.no som bør legges inn.
Egil Øygard (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Egil Øygard (samtale | bidrag) (Lagt inn en del lenker som mangler sider på lokalhistoriewiki.no som bør legges inn.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Gårdsanlegget til Justisråd Hans [[Thomas Weye]]<nowiki/>r sto ferdig på [[Strømsø]] i 1790. | Gårdsanlegget til Justisråd Hans [[Thomas Weye]]<nowiki/>r sto ferdig på [[Strømsø]] i 1790. | ||
Da kjøpmann [[Hans Malling]] kjøpte det i 1809 fikk det navnet ''Marienlyst'' til hans kone Marie Elisabeths ære. | Da kjøpmann [[Hans Malling]] kjøpte det i 1809 fikk det navnet ''Marienlyst'' til hans kone Marie Elisabeths ære. | ||
For to hundre år siden var byene grønne. De små bykjernene var omgitt av grønne enger og haver. På avstand, når blikket ikke trengte inn i gater og smug og nesen ikke fanget opp odøren fra doer, avfallshauger, fjøs og grisehus, og man heller ikke så all fattigdom, sykdom og elendighet som levde side om side med velstand. Fra et utsiktspunkt utover [[Drammen]] så det hele vakkert og pittoresk ut med grønne jorder, små kunstferdige haver og små veier kantet med trær. | For to hundre år siden var byene grønne. De små bykjernene var omgitt av grønne enger og haver. På avstand, når blikket ikke trengte inn i gater og smug og nesen ikke fanget opp odøren fra doer, avfallshauger, fjøs og grisehus, og man heller ikke så all fattigdom, sykdom og elendighet som levde side om side med velstand. Fra et utsiktspunkt utover [[Drammen]] så det hele vakkert og pittoresk ut med grønne jorder, små kunstferdige haver og små veier kantet med trær. | ||
| Linje 12: | Linje 10: | ||
Dahms prospekt viser også haven som ikke er stor, men innrammet av et høyt plankegjerde. Hva som ikke lenger kan ses i dag er ”Flisebekkens” bedagelige vannføring som rundet eiendommen på den andre siden og dannet grensen mot byen. Fra det lille lysthuset ytterst i haven, som fortsatt står, kunne herskapet betrakte verden utenfor. Da haven ble arkeologisk undersøkt i 2007 ble det funnet bunnen etter et rundt basseng og skår av kinesiske porselenskopper. | Dahms prospekt viser også haven som ikke er stor, men innrammet av et høyt plankegjerde. Hva som ikke lenger kan ses i dag er ”Flisebekkens” bedagelige vannføring som rundet eiendommen på den andre siden og dannet grensen mot byen. Fra det lille lysthuset ytterst i haven, som fortsatt står, kunne herskapet betrakte verden utenfor. Da haven ble arkeologisk undersøkt i 2007 ble det funnet bunnen etter et rundt basseng og skår av kinesiske porselenskopper. | ||
Anlegget sto ferdig omkring 1790. Byggherren var justisråd Hans Thomas Weyer, som kalte løkken ”Weyersfryd”. Løkkene fikk ofte slike festlige navn. Weyer eide dessuten Danvikgårdene som grenser til eiendommen. Etter Weyers død i 1793 ble løkken kjøpt av krigsråd Hans Henrik Tønder. Disse rådstitlene forteller at eierne hadde skaffet seg rang ved å stille en pengesum til en samfunnsnyttig formål. Det innebar sosial prestige, men ellers ikke mye nyttig. Tønder endret navnet, som vi kunne gjette, til ”Tøndersfryd”. Den nye eieren i 1809, kjøpmann Hans Malling på Strømsø, tok sitt nye navn etter hustruen, Marie Elisabeth, og det ble til ”Marienlyst”. Som kjent var det flere som fant på akkurat det løkkenavnet. Malling var kjøpmann og eide parter i skip og sagbruk. Også denne familien eide Danvik gårdene. Bygården deres lå omtrent hvor rutebilstasjonen ligger i dag, så det var ikke lange avstander familien måtte tilbakelegge for å nå ut til sin landvilla eller avlsgård Danvik. | Anlegget sto ferdig omkring 1790. Byggherren var justisråd Hans Thomas Weyer, som kalte løkken ”Weyersfryd”. Løkkene fikk ofte slike festlige navn. Weyer eide dessuten [[Danvikgårdene]] som grenser til eiendommen. Etter Weyers død i 1793 ble løkken kjøpt av krigsråd Hans Henrik Tønder. Disse rådstitlene forteller at eierne hadde skaffet seg rang ved å stille en pengesum til en samfunnsnyttig formål. Det innebar sosial prestige, men ellers ikke mye nyttig. Tønder endret navnet, som vi kunne gjette, til ”Tøndersfryd”. Den nye eieren i 1809, kjøpmann Hans Malling på Strømsø, tok sitt nye navn etter hustruen, Marie Elisabeth, og det ble til ”Marienlyst”. Som kjent var det flere som fant på akkurat det løkkenavnet. Malling var kjøpmann og eide parter i skip og sagbruk. Også denne familien eide Danvik gårdene. Bygården deres lå omtrent hvor rutebilstasjonen ligger i dag, så det var ikke lange avstander familien måtte tilbakelegge for å nå ut til sin landvilla eller avlsgård [[Danvik]]. | ||
Mallings forretninger var, som de fleste andres, knyttet opp til de ”gode tidene”, som brått tok slutt under napoleonskrigenes handelsblokade. Mallings formue fordampet, men sønnen Andreas overtok gården inntil gården måtte selges i 1828. Da bunnen gikk ut av den norske borgerstandens luksusliv ble Marienlyst bolig og gård. På folkemunne ble gården bare kalt ”Enga”. Her var jorder og gartneridrift. Drammen kommune ble sittende med gården i 1910 og overlot den til Drammens Museum i jubileumsåret 1911. Husene ble ominnredet og det ble laget utstillinger i full fart, og under byjubileet var dronning Maud og kong Haakon på besøk. | Mallings forretninger var, som de fleste andres, knyttet opp til de ”gode tidene”, som brått tok slutt under [[napoleonskrigenes]] handelsblokade. Mallings formue fordampet, men sønnen Andreas overtok gården inntil gården måtte selges i 1828. Da bunnen gikk ut av den norske borgerstandens luksusliv ble Marienlyst bolig og gård. På folkemunne ble gården bare kalt ”Enga”. Her var jorder og gartneridrift. [[Drammen kommune]] ble sittende med gården i 1910 og overlot den til [[Drammens Museum]] i jubileumsåret 1911. Husene ble ominnredet og det ble laget utstillinger i full fart, og under byjubileet var dronning Maud og kong Haakon på besøk. | ||
Stadig gir gården slipp på små hemmeligheter: I 1970-årene ble de malte tapetene avdekket. Nye tapeter er kommet for dagen i andre rom. Siste år kom en brolegning til syne, en brolagt passasje mellom de to bolighusene. Som et av byens best bevarte gårdsanlegg satses det på en omfattende restaurering av anlegget frem til byjubileet i 2011. | Stadig gir gården slipp på små hemmeligheter: I 1970-årene ble de malte tapetene avdekket. Nye tapeter er kommet for dagen i andre rom. Siste år kom en brolegning til syne, en brolagt passasje mellom de to bolighusene. Som et av byens best bevarte gårdsanlegg satses det på en omfattende restaurering av anlegget frem til [[byjubileet i 2011]]. | ||
''Kilde'': | ''Kilde'': | ||
* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen | * historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen | ||