Marinens flyvåpen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.
Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet.


Det fast ansatte befalkorpset var på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.
I 1930 ble kommandør H. E. Bruusgaard sjef for Marinens flyvåpen, og i 1938 overtok kommandør [[Finn Lützow-Holm]] som var sjef fram til sammenslåingen.
 
Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere.


Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].
Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]].
Skribenter
87 027

redigeringer