Skribenter
87 027
redigeringer
→Fastere organisasjon
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet. | Bevilgningen sto immidlertid ikke i forhold til planene, men i 1918 ble det opprettet en sjøflystasjon i [[Kristiansand]] og året etter i [[Bergen]]. Først i 1927 fikk Marinens flyvåpen en fastlagt organisasjon, hvor det også var en intensjon om en sjøflystasjon i [[Tromsø]]. Det var beregnet at full besetning ar 96 fly, denne ambisjonen ble i 1933 redusert til 64 fly, 20 jagerfly, 24 speiderfly og 20 bomberfly. Imidlertid var det i 1937 kun rundt 25 feltfly som var operative, og først rundt sommeren 1939 var sjøflystasjonen i Tromsø opprettet. | ||
Det fast ansatte befalkorpset var på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere. | I 1930 ble kommandør H. E. Bruusgaard sjef for Marinens flyvåpen, og i 1938 overtok kommandør [[Finn Lützow-Holm]] som var sjef fram til sammenslåingen. | ||
Det fast ansatte befalkorpset var i 1939 på 49 sjøoffiserer og 18 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 90 vernepliktige flyvere. | |||
Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | ||