Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marit Trulsdotter utgiftspost.jpeg|Futen sin utgiftspost for avrettinga av Marit Trulsdotter. Transkribert: «Giffuet skarpretrenn aff Osloe for enn quinde nemblig Martte Throlsdatter, at Rete med Ild Och brand for throldomssag Hun er Offuergangenn Pening v dr [Marg:]Dom att inttet var effter hinder» |Akershus lensrekneskap 1621-1622.}} | <onlyinclude>{{thumb|Marit Trulsdotter utgiftspost.jpeg|Futen sin utgiftspost for avrettinga av Marit Trulsdotter. Transkribert: «Giffuet skarpretrenn aff Osloe for enn quinde nemblig Martte Throlsdatter, at Rete med Ild Och brand for throldomssag Hun er Offuergangenn Pening v dr [Marg:]Dom att inttet var effter hinder» |Akershus lensrekneskap 1621-1622.}} | ||
'''[[Marit Trulsdotter (d. 1621)|Marit Trulsdotter]]''' (død 1621 eller 1622) var ei kvinne i [[Skjåk]] som vart brend på bålet for trolldom. Rettsprosessen gjekk føre seg våren og sommaren 1621. Avrettinga, utført av skarprettaren i Oslo, er ikkje datert, men er med i utgiftsrekneskapen til futen i Gudbrandsdalen for året 1. mai 1621 til 1. mai 1622. Vedlagt rekneskapen er ei utskrift av rettssaka mot Marit, der vi får vite ein del om kven Marit var, og nokså detaljert om dei hendingane og gjerningane som førde til at ho vart dømd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/rk20080717630878 Akershus lensrekneskap 58.2, Digitalarkivet]</ref> | '''[[Marit Trulsdotter (d. 1621)|Marit Trulsdotter]]''' (død 1621 eller 1622) var ei kvinne i [[Skjåk]] som vart brend på bålet for trolldom. Rettsprosessen gjekk føre seg våren og sommaren 1621. Avrettinga, utført av skarprettaren i Oslo, er ikkje datert, men er med i utgiftsrekneskapen til futen i Gudbrandsdalen for året 1. mai 1621 til 1. mai 1622. Vedlagt rekneskapen er ei utskrift av rettssaka mot Marit, der vi får vite ein del om kven Marit var, og nokså detaljert om dei hendingane og gjerningane som førde til at ho vart dømd.</onlyinclude><ref>[https://media.digitalarkivet.no/rk20080717630878 Akershus lensrekneskap 58.2, Digitalarkivet]</ref> | ||
Det framgår tydeleg at Marit tilhøyrde det sosiale botnsjiktet i dette bygdesamfunnet. Ho hadde ikkje fast bustad, men hadde alltid fare rundt «med signelse og spøgeri fra et sted og til et andet». Ho levde saman med ein mann som ho ikkje var ektevigd til. Ho måtte openbert tigge for å oppretthalde livet. Og dei hendingane som fekk det tragiske utfallet i 1621, hadde bakgrunn nettopp i dette. | Det framgår tydeleg at Marit tilhøyrde det sosiale botnsjiktet i dette bygdesamfunnet. Ho hadde ikkje fast bustad, men hadde alltid fare rundt «med signelse og spøgeri fra et sted og til et andet». Ho levde saman med ein mann som ho ikkje var ektevigd til. Ho måtte openbert tigge for å oppretthalde livet. Og dei hendingane som fekk det tragiske utfallet i 1621, hadde bakgrunn nettopp i dette. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
::Så langt kjeldene rekk, kan vi likevel ikkje sjå at Marit Trulsdotter har vore utsett for mobbjustis. Eidsvorne vitneutsegner vvart omstendeleg nedskrivne på to rettsmøte. Det saklege grunnlaget for straff tykkjest også å vera heva over tvil, vel å merke når ein godtek at folk utan vidare trudde på at over- og underjordiske makter hadde innverknad på menneskelivet. Marit sjølv nekta ikkje for kva ho hadde gjort. Og den løyndomsfullekunnskapen og dei farlege kreftene som både ho sjølv og folk elles var overtydde om at ho rådde over, kunne umogleg ha vore gjevne henne av dei ''gode'' maktene i verda! | ::Så langt kjeldene rekk, kan vi likevel ikkje sjå at Marit Trulsdotter har vore utsett for mobbjustis. Eidsvorne vitneutsegner vvart omstendeleg nedskrivne på to rettsmøte. Det saklege grunnlaget for straff tykkjest også å vera heva over tvil, vel å merke når ein godtek at folk utan vidare trudde på at over- og underjordiske makter hadde innverknad på menneskelivet. Marit sjølv nekta ikkje for kva ho hadde gjort. Og den løyndomsfullekunnskapen og dei farlege kreftene som både ho sjølv og folk elles var overtydde om at ho rådde over, kunne umogleg ha vore gjevne henne av dei ''gode'' maktene i verda! | ||
Avrettinga ved bål og brann vart utført av skarprettaren i Oslo. Om denne fagmannen hadde kome til Lom og Skjåk ved dette høvet, eller om dei hadde transportert trollkjerringa til Oslo, er uvisst. Som det framgår av futen sin utgiftsrekneskap, har skarprettaren berre fått honorar for oppdraget, nokor reiserekning er ikkje dokumentert (sjå tekst til illustrasjonn). | Avrettinga ved bål og brann vart utført av skarprettaren i Oslo. Om denne fagmannen hadde kome til Lom og Skjåk ved dette høvet, eller om dei hadde transportert trollkjerringa til Oslo, er uvisst. Som det framgår av futen sin utgiftsrekneskap, har skarprettaren berre fått honorar for oppdraget, nokor reiserekning er ikkje dokumentert, men kan sjølvsagt vere irekna i honoraret (sjå tekst til illustrasjonn). | ||
Prosessen mot Marit Trulsdotter er | To år etter dette vart ei anna kvinne frå prestegjeldet, [[Kari Nyrnes (d. 1623)|Kari Nyrnes]] frå [[Lom]], hadde vorte dømd og avretta for tilsvarande brotsverk. Dette er dei to hekseprosessane som er dokumenterte i Lom og Skjåk. Prosessen mot Marit Trulsdotter og Kari Nyrnes er to av i alt 24 dokumenterte trolldomssaker i Gudbrandsdalens futedøme i tidsrommet 1576-1730.<ref>Næss, H.E. 1980:34a.</ref> Det kan godt ha vore fleire, da kjeldematerialet er særs tynnt, iallfall frå den tidlegaste tida. | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Trolldomsprosessene]] | [[Kategori:Trolldomsprosessene]] | ||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | [[Kategori:Skjåk kommune]] | ||
{{F1}} | |||