Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | ||
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på [[Stortinget]] fra [[Nordre Trondheims amt]] for [[Venstre]] fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur- og samferdselssaker. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget ''Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig'', en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom. Loven om [[normaltid]] ble dermed den første loven skrevet på landsmål og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». | Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på [[Stortinget]] fra [[Nordre Trondheims amt]] for [[Venstre]] fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur-, forsvars- og samferdselssaker, særlig jernbaneutbygging som han mente var en forutsetning for utvikling av distriktene. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget ''Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig'', en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom. Loven om [[normaltid]] ble dermed den første loven skrevet på landsmål og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». | ||
I [[1898]] ble Marius Hægstad formann for en nemnd som skulle finne frem til en offisiell rettskrivning for landsmål ([[nynorsk]]). De andre medlemmene i nemnda var [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Flo]]. Flertallet i nemnda ville gjennomføre en radikal nyskapning, men Hægstad gikk inn for en moderat endring av [[Ivar Aasen]]s norm. Departementet delte Hægstads syn, og Hægstad-normalen ble den 6. februar [[1901]] dermed vedtatt som den første offisielle rettskrivningen | I [[1898]] ble Marius Hægstad formann for en nemnd som skulle finne frem til en offisiell rettskrivning for landsmål ([[nynorsk]]). De andre medlemmene i nemnda var [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Flo]]. Flertallet i nemnda ville gjennomføre en radikal nyskapning, men Hægstad gikk inn for en moderat endring av [[Ivar Aasen]]s norm. Departementet delte Hægstads syn, og Hægstad-normalen ble den 6. februar [[1901]] dermed vedtatt som den første offisielle rettskrivningen | ||