Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marius Hægstad.JPG.jpg|Marius Hægstad|[[Namsos bys historielag]]}} | {{thumb|Marius Hægstad.JPG.jpg|Marius Hægstad|[[Namsos bys historielag]]}} | ||
'''[[Marius Hægstad]]''', egentlig ''Kristoffer Marius Hægstad'', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Han fikk dette professoratet til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet ''Gamalt trøndermål'' som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920. | '''[[Marius Hægstad]]''', egentlig ''Kristoffer Marius Hægstad'', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». | ||
Han fikk dette professoratet til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet ''Gamalt trøndermål'' som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920, men ble av universitetskollegiet bedt om å fortsette å undervise til de hadde funnet en kvalifisert etterfølger, noe om skulle ta to år. | |||
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | ||