Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marius Hægstad.JPG.jpg|Marius Hægstad|[[Namsos bys historielag]]}} | {{thumb|Marius Hægstad.JPG.jpg|Marius Hægstad|[[Namsos bys historielag]]}} | ||
'''[[Marius Hægstad]]' | {{thumb|Kristoffer Marius Hægstad gravminne.jpg|Marius Hægstad er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet var noe vanskelig lesbart på fotograferingstidspunktet. |Stig Rune Pedersen (2022)}} | ||
'''[[Marius Hægstad|Kristoffer Marius Hægstad]]''', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. I 1899 ble han utnevnt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». | |||
Han fikk | Hægstad var sønn av fullmektig, cand.jur. Ole Hægstad (1821–1889) og Charlotte Abigael Tonning f. Rønneberg (1812–1872). Han ble gift i 1857 med Pernele Larsdotter Midgaard (1852–1935), og var far til ingeniøren [[Olav Heggstad]] (1877–1954) og filologen [[Leiv Heggstad]] (1879–1954). | ||
Hægstad fikk sitt professorat til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet ''Gamalt trøndermål'' som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920, men ble av universitetskollegiet bedt om å fortsette å undervise til de hadde funnet en kvalifisert etterfølger, noe om skulle ta to år. | |||
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[middelskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | ||
| Linje 15: | Linje 18: | ||
Hægstad satt i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]s sakkyndige råd, Undervisningsrådet, og sørget blant annet her at forslaget om opprettelse av [[landsgymnas]] ble drevet fram til Stortingsbehandling, til tross for at et flertall i rådet ikke anbefalte dette. Hægstad hadde sammen med blant andre [[Nikolaus Gjelsvik]] vært blant initiativtakerne til denne saken. | Hægstad satt i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]s sakkyndige råd, Undervisningsrådet, og sørget blant annet her at forslaget om opprettelse av [[landsgymnas]] ble drevet fram til Stortingsbehandling, til tross for at et flertall i rådet ikke anbefalte dette. Hægstad hadde sammen med blant andre [[Nikolaus Gjelsvik]] vært blant initiativtakerne til denne saken. | ||
Hægstad | Hægstad bodde med familien i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 81B vis a vis [[Stensparken]] i Kristiania siden 1902, og døde her i 1927. Han er begravet i familiegrav på den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [https://nbl.snl.no/Marius_Hægstad Marius | * [https://nbl.snl.no/Marius_Hægstad Marius Hægstad] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* John Stamnes: [http://namsosbyshistorielag.org/index.php?option=com_content&view=article&id=271:laerer-forlegger-politiker-og-sprakforsker&catid=22&Itemid=146 Lærer, forlegger, politiker og språkforsker - Marius Hægstad rundt 1910], [[Namsos bys historielag]] | * John Stamnes: [http://namsosbyshistorielag.org/index.php?option=com_content&view=article&id=271:laerer-forlegger-politiker-og-sprakforsker&catid=22&Itemid=146 Lærer, forlegger, politiker og språkforsker - Marius Hægstad rundt 1910], [[Namsos bys historielag]] | ||
* {{hbr1-1|pk00000001290974|Marius Hægstad}}. | * {{hbr1-1|pk00000001290974|Marius Hægstad}}. | ||
| Linje 26: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | |||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||