Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Marius Hægstad|Kristoffer Marius Hægstad]]''', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. I 1899 ble han utnevnt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». | '''[[Marius Hægstad|Kristoffer Marius Hægstad]]''', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. I 1899 ble han utnevnt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». | ||
Hægstad var sønn av fullmektig, cand.jur. Ole Hægstad (1821–1889) og Charlotte Abigael Tonning f. Rønneberg (1812–1872). Han ble gift i 1857 med Pernele Larsdotter Midgaard (1852–1935), og var far til Olav Heggstad (1877–1954) og Leiv Heggstad (1879–1954). | Hægstad var sønn av fullmektig, cand.jur. Ole Hægstad (1821–1889) og Charlotte Abigael Tonning f. Rønneberg (1812–1872). Han ble gift i 1857 med Pernele Larsdotter Midgaard (1852–1935), og var far til ingeniøren [[Olav Heggstad]] (1877–1954) og filologen [[Leiv Heggstad]] (1879–1954). | ||
Hægstad fikk sitt professorat til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet ''Gamalt trøndermål'' som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920, men ble av universitetskollegiet bedt om å fortsette å undervise til de hadde funnet en kvalifisert etterfølger, noe om skulle ta to år. | Hægstad fikk sitt professorat til tross for at han ikke hadde embetseksamen, og ingen stor akademisk produksjon å vise til, men grunnlaget for utnevningen var det vitenskapelige arbeidet ''Gamalt trøndermål'' som han rakk å ferdigstille i tide. Men han hadde som professor stor vitenskapelig produksjon og arbeidsinnsats, og allerede i 1901 ble han valgt inn i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han satt i professoratet til han gikk av med pensjon i 1920, men ble av universitetskollegiet bedt om å fortsette å undervise til de hadde funnet en kvalifisert etterfølger, noe om skulle ta to år. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Språkforskere]] | |||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||