Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Familie
m (→Liv og virke) |
m (→Familie) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| Marius Nygaard foto av Gustav Borgen.jpg|Foto av Marius Nygaard. Ukjent datering.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Marius Nygaard]]''' (født 13. september 1838 i Bergen, død 7. februar 1912) var skolemann og språkforsker. Han virket som lærer og rektor på flere skoler, til sist i Drammen, og utga en rekke språklige publikasjoner og ordbøker. | '''[[Marius Nygaard (1838–1912)|Marius Nygaard]]''' (født 13. september 1838 i [[Bergen]], død 7. februar 1912) var skolemann og språkforsker. Han virket som lærer og rektor på flere skoler, til sist i [[Drammen]], og utga en rekke språklige publikasjoner og ordbøker. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Marius Nygaard var sønn av skipsfører, senere kjøpmann Mads Christensen Nygaard (1793-1875) og Maren Behrens (1806-75), og ble gift i 1863 med Elizabeth (“Elise”) Martin (1842-1923). Han var far til forlegger [[William Nygaard ( | Marius Nygaard var sønn av skipsfører, senere kjøpmann Mads Christensen Nygaard (1793-1875) og Maren Behrens (1806-75), og ble gift i 1863 med Elizabeth (“Elise”) Martin (1842-1923). Han var far til forlegger [[William Nygaard (1865–1952)|William Nygaard]] (1865-1952) og farfars far til informatiker og politiker [[Kristen Nygaard (1926–2002)|Kristen Nygaard]] (1926-2002) og forlagsmannen [[William Nygaard (1943)|William Nygaard]] (1943-). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Marius Nygaard tok examen artium i 1855, og studerte deretter filologi ved universitetet i Christiania, hvor han ble cand.philol. i 1861. Etter eksamen arbeidet han ved Bergen katedralskole 1862–63. | Marius Nygaard tok examen artium i 1855, og studerte deretter filologi ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Christiania]], hvor han ble cand.philol. i 1861. Etter eksamen arbeidet han ved [[Bergen katedralskole]] 1862–63. | ||
Han var deretter ansatt som adjunkt ved Kristiansand katedralskole 1864–76, og etter et år som overlærer samme sted flyttet han til Fredrikshald (nå [[Halden]]). Her var han rektor ved byens gymnasium 1877-94. | Han var deretter ansatt som adjunkt ved [[Kristiansand katedralskole]] 1864–76, og etter et år som overlærer samme sted flyttet han til Fredrikshald (nå [[Halden]]). Her var han rektor ved byens gymnasium 1877-94. | ||
Nygaard avsluttet sin yrkeskarriere som rektor ved Drammens latin- og realskole 1894-1910. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han bodde til han døde. | |||
Nygaard avsluttet sin yrkeskarriere som rektor ved [[Drammens latin- og realskole]] 1894-1910. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han bodde til han døde. | |||
Som språkforsker arbeidet Nygaard blant annet med syntaksen i norrønt språk, og i 1865 og 1867 utga han i to bind ''Eddasprogets Syntax'' i to bind. Han utga en større, samlet framstilling om emnet i 1905; ''Norrøn syntax''. Hans utga også ''Oldnorsk Læsebog for Begyndere'' i 1875. | Som språkforsker arbeidet Nygaard blant annet med syntaksen i norrønt språk, og i 1865 og 1867 utga han i to bind ''Eddasprogets Syntax'' i to bind. Han utga en større, samlet framstilling om emnet i 1905; ''Norrøn syntax''. Hans utga også ''Oldnorsk Læsebog for Begyndere'' i 1875. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
Sammen med [[Emil Schreiner]] og [[Jan Christian Johanssen]] utga Nygaard ''Latinsk Ordbog'' i 1887. | Sammen med [[Emil Schreiner]] og [[Jan Christian Johanssen]] utga Nygaard ''Latinsk Ordbog'' i 1887. | ||
I folketellingen for Fredrikshald ([[Halden]]) i 1885 er Nyggard oppført som beboer på Latinskolen sammen med kona og fire barn. I folketellingen for [[Drammen]] i 1900 er han oppført som rektor og embetsmann i Veberggangen på Strømsø. I folketellingen for Kristiania for 1910 er Nygaard oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)| Løvenskiolds gate]] 4, det samme er han i adresseboka for Kristiania for 1911. | == Bosteder == | ||
I folketellingen for Fredrikshald ([[Halden]]) i 1885 er Nyggard oppført som beboer på ''Latinskolen'' sammen med kona og fire barn. I folketellingen for [[Drammen]] i 1900 er han oppført som rektor og embetsmann i ''Veberggangen'' på Strømsø. I folketellingen for Kristiania for 1910 er Nygaard oppført på adressen [[Løvenskiolds gate (Oslo)| Løvenskiolds gate]] 4, det samme er han i adresseboka for Kristiania for 1911, året før han døde. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 32: | Linje 35: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/785/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49245/785/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1911]. | ||
*Aftenpostens aftennummer 8. februar 1912: nekrolog. | *Aftenpostens aftennummer 8. februar 1912: nekrolog. | ||
*[http://nbl.snl.no/Marius_Nygaard/utdypning Eyvind Fjeld Halvorsen om | *[http://nbl.snl.no/Marius_Nygaard/utdypning Eyvind Fjeld Halvorsen om Nygaard i Norsk biografisk leksikon]. | ||
* | *{{hbr1-1|pf01036392086175|Marius Nygaard}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01038173011445|Marius Nygaard|1865|Kristiansand prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01052210010190|Marius Nygaard|1875|Kristiansand prestegjeld}}. | ||
{{DEFAULTSORT: | *{{folketelling|pf01053249001846|Marius Nygaard|1885|Fredrikshald kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01037106015787|Marius Nygaard|1900|Drammen kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01036392086175|Marius Nygaard|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Nygård, Marius}} | |||
[[Kategori:Rektorer]] | [[Kategori:Rektorer]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
| Linje 47: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
[[Kategori:Kristiansand kommune]] | [[Kategori:Kristiansand kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} | |||