291 440
redigeringer
korr
(bilde) |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg|Marta Steinsvik omkring 1935.|Ukjent}} | {{thumb|Marta Steinsvik omkr 1935 OB.F06491a.jpg|Marta Steinsvik omkring 1935.|Ukjent}} | ||
'''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke (Flekkefjord)|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle | '''[[Marta Steinsvik]]''' (født [[23. mars]] [[1877]] i [[Bakke (Flekkefjord)|Bakke]] i dagens [[Flekkefjord kommune]], død [[27. juli]] [[1950]] i [[Oslo]]) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i [[Den norske kirke]]. | ||
Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium ved [Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosoficum og begynte på medisinstudet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet [[Den 17de Mai]], og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | Hun var datter av lærer Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsatter Haugann. I 1896 gifta hun seg med [[Rasmus Steinsvik]], og de fikk fem barn, deriblant sønnen [[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]. Hun ble født i Bakke ved Flekkefjord, og vokste opp i [[Mandal]]. 17 år gammel tok hun artium ved [Ragna Nielsens skole]], i 1894. Året etter tok hun examen philosoficum og begynte på medisinstudet. Dette avbrøt hun allerede i 1896, da hun gifta seg med Rasmus Steinsvik. Han var redaktør for tidsskriftet ''[[Den 17de Mai]]'', og sto dermed sentralt i striden som førte fram til [[unionsoppløsninga]] i 1905. Marta og Rasmus Steinsvik bosatte seg på [Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], og deres hjem ble ofte besøkt av kulturpersonligheter som [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] og [[Johan Bojer]]. | ||
I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert teosofi. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til Rudolf Steiners form for teosofi, senere kjent som antroposofi. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | I 1902 begynte Steinsvik igjen å studere, men hun hadde nå gått over til humaniora. Særlig fokuserte hun på orientalske språk og religionshistorie. Hun ble opptatt av esoteriske religioner, og kom etterhvert i kontakt med østlig inspirert teosofi. Innen denne formen for teosofi var Annie Besant en ledende skikkelse, men Steinsvik gikk etter hvert over til Rudolf Steiners form for teosofi, senere kjent som antroposofi. Hun meldte seg inn i [[Teosofisk samfunn]] i 1908, og gikk til undervisning i esoterisme hos Steiner personlig. | ||
I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det hadde blitt grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. | I januar 1910 tok hun over ansvaret for tidsskriftet ''[[Kringsjaa (tidsskrift)|Kringsjaa]]''. Det hadde blitt grunnlagt av [[Hans Tambs Lyche]] i 1893 som et kulturtidsskrift. Sammen med [[Ingeborg Møller]] hadde Steinsvik satt seg fore å bruke ''Kringsjaa'' som et talerør for antroposofien. Tidsskriftet hadde en del på landsmål (senere nynorsk) og en på riksmål (senere bokmål), og Steinsvik var tilhenger av landsmålet fordi det lå nærmere det opprinnelige norske språket, mens riksmålet var mer danskprega. Tanken i Kringsjaa var å forlike de to målformene ved å bruke dem om hverandre i tidsskriftet slik at de mottok impulser fra hverandre. Steinsvik skrev mye om teosofi og mystikk, men tidsskriftet fortsatte også med kulturstoff og en del politiske artikler. Hennes tid som redaktør kom ikke til å vare lenge, for allerede i mai 1910 gikk bladet inn på grunn av økonomiske problemer. | ||
Samme år ble hun tvangsinnlagt på [[Gaustad sykehus]] av [[Johan Scharffenberg]]. Hun mente selv at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, og psykiatrien skulle senere bli et tema hun engasjerte seg sterkt i. Hvordan hennes mentale helse var på dette tidspunkt er uklart, men hennes nære betrodde [[Hulda Garborg]] etterlot i sine dagbøker ingen tvil om at Steinsvik hadde psyiske problemer<ref>Jf. «Marta Steinsviks fascinerende liv»</ref>. | Samme år ble hun tvangsinnlagt på [[Gaustad sykehus]] av [[Johan Scharffenberg]]. Hun mente selv at hun ikke hadde noen psykisk lidelse, og psykiatrien skulle senere bli et tema hun engasjerte seg sterkt i. Hvordan hennes mentale helse var på dette tidspunkt er uklart, men hennes nære betrodde [[Hulda Garborg]] etterlot i sine dagbøker ingen tvil om at Steinsvik hadde psyiske problemer<ref>Jf. «Marta Steinsviks fascinerende liv»</ref>. | ||