Martha Østensvig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 11: Linje 11:
Hun konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.
Hun konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.


I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57.  
I 1928 ble hun som nevnt ansatt på [[St. Sunniva skole]] i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57.  


I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.
I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.
Linje 33: Linje 33:


==Referanser==
==Referanser==
 
<references/>
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


Skribenter
87 027

redigeringer