Martin Hjelmen

Martin Rasmussen Hjelmen (født 1905, død 30. mai 1944) var sjømann og kommunistisk aktivist. Han ble i 1936 den første lederen for den norske avdelingen av Wollweber-organisasjonen, senere kjent som Osvald-gruppa.

Hjelmen bygde opp Wollweber-organisasjonen i Norge etter oppdrag direkte fra Ernst Wollweber. Hensikten var å sabotere skipsfart for fascistiske stater, og allerede før krigsutbruddet i 1940 var gruppa aktiv i Norge. Det menes at Hjelmen organiserte sabotasjen av «Claus Böge» i Oslo havn; en bombe gikk av og senket skipet ved Horns rev utenfor Jylland den 19. mars 1938. I dette året tok Asbjørn Sunde over som leder for gruppa.

Den 10. februar 1940 var Hjelmen i Sverige for å organisere sabotasje bak de finske linjene under Vinterkrigen. I både Norge og Sverige støttet man Finland i denne krigen, og han fikk åtte og en halv måneds fengsel for bruk av falsk reisekort. Da soningstiden var over hadde Norge blitt okkupert, og Hjelmen ble overlevert til Gestapo. De sendte ham straks til Hamburg, hvor han ble utsatt for grov tortur over en lengre periode. Etter en periode med tvangsarbeid ble han dømt til døden den 27. januar [[19449]. 30. mai samme år ble han halshogd i Brandenburg.

Det er uklart hvorfor Hjelmen ble overlevert til Gestapo, da han ville kvalifisert til status som flyktning i Sverige. Det norske Utenriksdepartementet henvendte seg flere ganger om dette, og en svensk granskningskommisjon, Sandelerkommisjonen, undersøkte saken uten at man kom til bunns i det. Det antas at det dreide seg om en avtale mellom svensk politi og Gestapo, men det er ikke funnet dokumentasjon for denne.

Litteratur

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket