7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kritikk == | == Kritikk == | ||
I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | ||
Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||