7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
=== Shipping === | === Shipping === | ||
Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref> | Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref> | ||
Norske rederier som Uglandrederiene og [[Scansiris Ltd.]] har bedrevet biltransport for ulike ledd av Nissan Europe. | |||
=== Petroleum og offshore === | === Petroleum og offshore === | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet. | ||
Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'' | For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt. | ||
Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra [[Japansk konglomerat|japanske konglomerater]]. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||