Skribenter
87 027
redigeringer
→Første ekteskap
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | ||
Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i Rådhusgata 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen. | Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen. | ||
Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker. | Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker. | ||