Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Mathia Anker (1737–1801): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Utdrag, F2
(Utdrag, F2) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924. | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | ||
'''[[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude> | |||
'''[[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). | |||
==Slekt og unge år== | ==Slekt og unge år== | ||
Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende. | <onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende. | ||
Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten. Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]]. | Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.</onlyinclude> Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]]. | ||
==Første ekteskap== | ==Første ekteskap== | ||
{{thumb|Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
{{thumb|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.|Ingimundur Eyolfson}} | |||
Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård. | Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 45: | Linje 39: | ||
* {{hbr1-1|pf01058232001176|Mathia Anker}}. | * {{hbr1-1|pf01058232001176|Mathia Anker}}. | ||
* {{WP-lenke|Mathia Collett|nb}}. | * {{WP-lenke|Mathia Collett|nb}}. | ||
* Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf). | * Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf).] | ||
{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}} | {{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}} | ||
| Linje 54: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1801]] | [[Kategori:Dødsfall i 1801]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{ | {{F2}} | ||