Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Mathia Anker (1737–1801): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Utdrag, F2
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} {{thumb|Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Under ekteskapet med Morten Leuch...) |
(Utdrag, F2) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924. | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0293 1.jpg|Silhuett av Mathia Anker. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | ||
'''[[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]] (1732–1768) og [[Bernt Anker]] (1746–1805). </onlyinclude> | |||
'''[[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]]''' f. Collett (født [[28. mai]] [[1737]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. juli]] [[1801]] samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, [[Morten Leuch ( | |||
==Slekt og unge år== | |||
Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende. | <onlyinclude>Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]] (1699–1747), og søster av blant annet forfatter [[Ditlevine Feddersen|Ditlevine Collett]] og godseier [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]]. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende. | ||
Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten. Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]] | Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] og [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]]. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.</onlyinclude> Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster [[Maria Collett (1695–1762)|Maria Collett]] som bodde i [[Collettgården]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd [[Nicolai Feddersen]]. | ||
==Første ekteskap== | |||
{{thumb|Bogstad gård Oslo 2012.jpg|Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
{{thumb|Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg|Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.|Ingimundur Eyolfson}} | |||
Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene [[Collett]] og [[Leuch]]. Blant annet var Collettslektas stammor [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)|Karen Pedersdatter Leuch]], og Mathia Colletts bror [[James Collett (1728–1794)|James Collett]] ble gift med ei yngre [[Karen Pedersdatter Leuch (1733–1758)|Karen Pedersdatter Leuch]]. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] og [[Anne Mortensdatter Ugle]] som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset [[Collett & Leuch]], sammen med James Collett. [[Christian Braunmann Tullin]] skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758. | ||
Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i Rådhusgata 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen. | Paret bosatte seg på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. De hadde også vinterbolig i [[Stiftsgården (Oslo)|Stiftsgården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], som opprinnelig var en [[husmannsplass]], fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen. | ||
Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker. | Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men [[Anna Elisabeth Cold]] vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor [[Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751)|Elisabeth Cathrine Nissen]] døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier [[Peder Anker]]. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker. | ||
I 1768 døde Morten Leuch, og Mathia levde de som enke i rundt fem år. I denne perioden drev hun handelshuset Collett & Leuch sammen med broren James Collett. | I 1768 døde Morten Leuch, og Mathia levde de som enke i rundt fem år. I denne perioden drev hun handelshuset Collett & Leuch sammen med broren James Collett. | ||
==Andre ekteskap== | |||
I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp. | I 1773 ble hun så gift med [[Bernt Anker]]. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske [[adel]]sstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp. | ||
| Linje 25: | Linje 31: | ||
Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård. | Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til [[Frogner hovedgård]]. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård. | ||
== | ==Referanser== | ||
< | <references/> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
* {{hbr1-1|pf01058232001176|Mathia Anker}}. | * {{hbr1-1|pf01058232001176|Mathia Anker}}. | ||
* {{WP-lenke|Mathia Collett|nb}}. | * {{WP-lenke|Mathia Collett|nb}}. | ||
* Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf). | * Sanstøl, Jorunn: «Mathia Collett – vis og god» i ''[[Byminner]]'' 1/2009. [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave (pdf).] | ||
{{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}} | {{DEFAULTSORT:Anker, Mathia}} | ||
| Linje 43: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1801]] | [[Kategori:Dødsfall i 1801]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F2}} | |||