Mathias Numsen Blytt (1789–1862): Forskjell mellom sideversjoner

m
(Ny side: {{Thumb|VFG Blytt familiegrav01.jpg|Blytts familiegrav på Vår Frelsers gravlund.|Chris Nyborg|2006}} '''Mathias Numsen Blytt''' (født 26. april…)
 
 
Linje 13: Linje 13:
Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen.  
Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen.  


Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård|Lille Tøyen]].. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.  
Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård|Lille Tøyen]]. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer.  


Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.  
Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet.  
Skribenter
87 027

redigeringer