Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: {{Thumb|VFG Blytt familiegrav01.jpg|Blytts familiegrav på Vår Frelsers gravlund.|Chris Nyborg|2006}} '''Mathias Numsen Blytt''' (født 26. april…) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen. | Jus var ikke en av hans interesser, og han fikk helsemessige utfordringer av det stillesittende studentlivet. Legen påla ham å ta lange spaserturer, og det var under disse at han begynte å interessere seg for botanikk. Dette ble etter hvert hans studiefelt. Det var ikke mange jobbmuligheter som botaniker, men da [[Martin Richard Flor (1772–1820)|Martin Richard Flor]] gikk bort i 1820 ble hans lektorstilling ved universitetet ledig. Det tok tid, men i 1828 klarte Blytt å få denne stillingen. | ||
Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård|Lille Tøyen]] | Han reiste hver sommer rundt i landet for å samle inn vekster til sitt herbarium. I årene 1829–1832 fikk han mulighet til å studere i utlandet med et offentlig stipend, og han fikk da kontakt med en rekke sentrale botanikere. Han samla også inn materiale flere flere land, med hovedvekt på Alpene og Pyreneene. I 1837 ble han professor i botanikk og bestyrer av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]. Han fikk på et tidspunkt bolig på [[Tøyen hovedgård|Lille Tøyen]]. Et stykke ut i 1840-åra måtte han begynne å begrense reisevirksomheten både på grunn av sine jobbmessige forpliktelser og på grunn av helseutfordringer. | ||
Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet. | Da han begynte sitt innsamlingsarbeid var det allerede lagt et godt grunnlag av tidligere botanikere, men det var også store hull. Ikke minst var fjellfloraen i liten grad kartlagt. Det var heller ikke noe stort botanisk miljø i Norge. I Christiania hadde ikke Blytt så mange andre enn noen amatører, blant annet [[Henrik Wergeland]]. Han hadde kontakt med prestene [[Peter Vogelius Deinboll]] og [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfeldt]], men de bodde i andre deler av landet så kontakten ble bare sporadisk. Blytt måtte dermed i stor grad arbeide alene med sitt ambisiøse prosjekt om en norsk flora. Hans første forsøk på en utgivelse kom i 1847, men det ble da med ett hefte. Prosjektet var altfor stort til at han kunne klare å få det ut. Først i 1861 kom første bind av ''Norges Flora'', og han klarte også å gjøre mye av arbeidet med de to neste bindene før han gikk bort. Sønnen Axel Blytt hadde utdanna seg som botaniker, og fikk i 1862 i oppdrag fra [[Stortinget]] å fullføre verket. Det ble også gitt en spesialbevilgning til innkjøp av herbariet. |