|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| {{under arbeid}}
| | Oversikt over '''[[matrikkelgarder i Østre Toten]]''' basert på gjeldende kommunegrenser (2020). Artikkelen kan brukes som et lite forprosjekt for en framtidig digital [[bosettings- og befolkningshistorie]] for [[Østre Toten kommune]], med muligheter for å utvide til hele det gamle [[Totens sorenskriveri]] inkludert [[Feiring|Nord-Feiring]]. I tillegg kan Østre Toten ses i sammenheng med nabobygdene på [[Hedmarken]]. |
| Oversikt over '''[[matrikkelgarder i Østre Toten]]''' basert på gjeldende kommunegrenser (2020). Dette er et lite forprosjekt for en framtidig digital [[bosettings- og befolkningshistorie]] for [[Østre Toten kommune]], med muligheter for å utvide til hele det gamle [[Totens sorenskriveri]] inkludert [[Feiring|Nord-Feiring]]. I tillegg kan Østre Toten ses i sammenheng med nabobygdene på [[Hedmarken]]. | |
|
| |
|
| Med unntak av [[Totenvika]] (gnr. 3-31), som er behandla i bind IV av ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok]]'' (1984), mangler det både tradisjonell [[gards- og slektshistorie]] og moderne bosettings- og befolkningshistorie for Østre Toten. I første omgang er målet å ha artikler om alle [[matrikkelgard]]ene i kommunen, hele 321 gardsnummer. I de tilfellene der hovedbølet (oftest bnr. 1) er noenlunde identisk med matrikkelgarden, vil artikkelen om hovedbølet bli hovedartikkel. Artikkelen om matrikkelgarden skal først og fremst fungere som en inngangsportal, der en tabell over bruk gir muligheter for å lenke til utdypende artikler om både eiendommer og personer. | | Med unntak av [[Totenvika]] (gnr. 3-31), som er behandla i bind IV av ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok]]'' (1984), mangler det både tradisjonell [[gards- og slektshistorie]] og moderne bosettings- og befolkningshistorie for Østre Toten. I første omgang er målet å ha artikler om alle [[matrikkelgard]]ene i kommunen, hele 321 gardsnummer. I de tilfellene der hovedbølet (oftest bnr. 1) er noenlunde identisk med matrikkelgarden, vil artikkelen om hovedbølet bli hovedartikkel. Artikkelen om matrikkelgarden skal først og fremst fungere som en inngangsportal, der en tabell over bruk gir muligheter for å lenke til utdypende artikler om både eiendommer og personer. |
| | | |
| Se også påbegynt idéskisse nederst i denne artikkelen.
| |
| | |
| == Garder == | | == Garder == |
|
| |
|
| Linje 2 053: |
Linje 2 050: |
| *[[Matrikkelgarder i Vestre Toten]] (Toten prestegjeld ble ikke delt før 1825, mange garder i Vestre Toten har vært underbruk/sætrer til storgardene i Østre Toten). | | *[[Matrikkelgarder i Vestre Toten]] (Toten prestegjeld ble ikke delt før 1825, mange garder i Vestre Toten har vært underbruk/sætrer til storgardene i Østre Toten). |
|
| |
|
| == Bosetting i stort ==
| |
|
| |
| Det helt store bildet:
| |
| *'''Bosetting''': Hvilke deler av bygdene ble tatt i bruk, og når? Eldre jernalder, vikingtid, tida før og etter Svartedauden (Olaf 2018), befolkningsveksten som begynte på 1600-tallet med garddeling/"åsbefolkning" og den (korte?) husmannstida, utvandringa og urbaniseringa på slutten av 1800-tallet, byggefelta på 1970-tallet (den endelige overgangen fra bonde til pendlende forstadsborger, og samtidig stort sett slutt på at barn fikk bygge på tomt fra garden "heme"), urbaniseringa i 2000-åra.
| |
| **(Grendenavn: Tabellen bør skille mellom eldre grendenavn (som Østlia) og nyere område/tettstedsnavn (som Kapp og Bilitt).
| |
| *'''Befolkning''': Familier. Inngifte? Sosiale skiller? Barnedødeligheten som sank, og deretter fødselstallene som gikk ned. Dette kan integreres i bosettingsdelen, for å vise hvordan dette påvirka bosettinga. Unger som fikk husmannsplass/eiendomstomt fra hemgarden. '''Biografiene''' kan standardiseres for å få stor kvantitet (noe som er en fordel for å se mønstre), men det er mulig å "sprite" dem litt opp med både gode analyser (faddere, oppkallingsskikker, hvem som vaksinerte og konfirmerte dem), de store sammenhengene og anekdoter.
| |
|
| |
| Noen mer spesifikke problemstillinger:
| |
|
| |
| '''Utkantene''' (Totenåsen, Skreien, Eina, store deler av det øvrige Vestre Toten m.m.) ble bosatt til slutt. De ble avfolka etter Svartedauden (jf. Olafs artikkel) og først på 1600-tallet kom det folk her att på grunn av befolkningsveksten. Hvem kom? Amund Helland skreiv om Ringsakers "høgland" at befolkningen her var de "frigitte slavene" til herrefolket i låglandet (se Alsvik 2001 s. 13). Flere av innflytterne kom nok heller fra de mer sentrale gardene, som Johannes og Agnete Skullerud fra henholdsvis Fårlund og Valle samt Johan og Dorte Holmstad, fra henholdsvis Evang og Rånåby (jf. også Fårlund/Balke/Kvem på Nygard i Kolbu og Søkstad-folka på Hågår). Skreien, som lå nærmest Søråsen, har også seinere hatt preg av utkant og «koloni» for storgardene nede i bygda, som Stabu (med Holmstadenga), Hanastad (med Røysli) og Fossen (med Grytenholm og Lismarka, og Røyslimarka?).
| |
|
| |
| '''Ekteskap''' innafor en utkant som Skreien: Hvem var besteforeldrene og tantene og onklene til [[Beate Røise]] og Marie Nilsdatter Østby f. Rødningsby? Hvor nære slektninger gifta seg med hverandre? Jf. også [[Steinset (gard i Etnedal)|Steinsetbygda]] i [[Etnedalen]], der det skal ha vært mange søskenbarnekteskap.
| |
|
| |
| Dette gir en halvelegant overgang til '''Valdres'''. Mange derfra flytta til Gjøvik- og Toten-området på 1800-tallet. Harald Hvattum har skrevet litt om disse i ei av etnedalsbøkene? [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37091?page=3&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=%2Aurd%2A&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location=&sort=rel Folketellinga 1900 for Østre Toten] viser 69 personer med fødested Aurdal. Sannsynligvis førte dette til en "sunnere" befolkning, på grunn av mer genblanding. I generasjonene før var det mange som ikke hadde hatt utabygds forfedre/mødre på mange generasjoner.
| |
|
| |
| Mange av innflytterne slo seg ned i byene og tettstedene. Østre Totens tradisjonelt svært så spredte bosetting ble noe mer konsentrert, men hva viser tallet på '''bruksnummer''' pr. matrikkelgard?
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Gardslister]] | | [[Kategori:Gardslister]] |
| [[Kategori:Østre Toten kommune]] | | [[Kategori:Østre Toten kommune]] |
| {{bm}} | | {{bm}} |