Max Manus (film): Forskjell mellom sideversjoner

 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
==Handling==
==Handling==


Filmen starter på Salafronten i [[Finland]], der Manus var med som frivillig. Etter å ha kommet hjem møter han blant annet [[Kolbein Lauring]], [[Gunnar Sønstebye]] og [[Gregers Gram]], og begynner å planlegge motstandsarbeid. I den første tida var det særlig [[den illegale presse|illegale aviser]] det gikk i, og vi blir presentert for en amatørgjeng som ikke helt innser hvor mye arbeid de må legge i sikkerhet og anonymitet. Lauring og Manus ble tatt, og Manus hoppa ut gjennom et vindu. Hardt skadd ble han lagt på [[Ullevål sykehus]], der de andre klarte å organisere flukt. Etter en lang reise kom han seg til Skottland, der han kom inn i [[Kompani Linge]] sammen med blant annet Gram. Lauring havna på [[Grini fangeleir|Grini]], der han ble sittende i tre år.
Filmen starter på Salafronten i [[Finland]], der Manus var med som frivillig. Etter å ha kommet hjem møter han blant annet [[Kolbein Lauring]], [[Gunnar Sønsteby]] og [[Gregers Gram]], og begynner å planlegge motstandsarbeid. I den første tida var det særlig [[den illegale presse|illegale aviser]] det gikk i, og vi blir presentert for en amatørgjeng som ikke helt innser hvor mye arbeid de må legge i sikkerhet og anonymitet. Lauring og Manus ble tatt, og Manus hoppa ut gjennom et vindu. Hardt skadd ble han lagt på [[Ullevål sykehus]], der de andre klarte å organisere flukt. Etter en lang reise kom han seg til Skottland, der han kom inn i [[Kompani Linge]] sammen med blant annet Gram. Lauring havna på [[Grini fangeleir|Grini]], der han ble sittende i tre år.


Etter opplæring i Skottland var det en betydelig mer slagferdig gjeng som kom tilbake til Norge. Manus var fortsatt svært dristig med tanke på sin egen og andre sikkerhet, men også på dette punktet hadde de blitt dyktigere. Under [[operasjon Mardonius]] utførte de en betydelig skipssabotasje. Vi får også se [[sprengningen av Akersgata 55]] den 18. mai 1944 og en annen aksjon retta mot tvangsinnkalling til [[Arbeidstjenesten]]. Den 13. november 1944 ble [[Gregers Gram]] skutt og drept, og [[Edvard Tallaksen]] såra og tatt til fange på [[Plasskaféen]], etter å ha blitt lurt i ei felle. Tallaksen tok sitt eget liv i fengselet etter å ha holdt ut grusom tortur. Særlig Grams død gikk hardt inn på Manus. Allikevel klarte han å gjennomføre sabotasjonen mot [[D/S «Donau»]] i januar 1945.  
Etter opplæring i Skottland var det en betydelig mer slagferdig gjeng som kom tilbake til Norge. Manus var fortsatt svært dristig med tanke på sin egen og andre sikkerhet, men også på dette punktet hadde de blitt dyktigere. Under [[operasjon Mardonius]] utførte de en betydelig skipssabotasje. Vi får også se [[sprengningen av Akersgata 55]] den 18. mai 1944 og en annen aksjon retta mot tvangsinnkalling til [[Arbeidstjenesten]]. Den 13. november 1944 ble [[Gregers Gram]] skutt og drept, og [[Edvard Tallaksen]] såra og tatt til fange på [[Plasskaféen]], etter å ha blitt lurt i ei felle. Tallaksen tok sitt eget liv i fengselet etter å ha holdt ut grusom tortur. Særlig Grams død gikk hardt inn på Manus. Allikevel klarte han å gjennomføre sabotasjonen mot [[D/S «Donau»]] i januar 1945.  
Linje 18: Linje 18:
==Forskjeller mellom film og virkelighet==
==Forskjeller mellom film og virkelighet==


Som nevnt er det vanlig i historiske dramaer at man endrer noe på hendelsene som framstilles. Et svært vanlig grep er at man kutter ned på antall personer seerne må forholde seg til; i et så komprimert format som en spillefilm er dette ofte nødvendig. De sentrale personene i filmen er derfor noen ganger satt inn som erstattere for de som faktisk var med på enkeltaksjoner. En hovedkilde til filmen var de to bøkene Manus skrev kort tid etter krigen, ''Det vil helst gå godt'' og ''Det er alvor nå''. Disse er i stor grad skrevet ut fra hukommelsen, så allerede i kilden ligger det også noen feil. Et slikt grep, å fortelle Manus' egen historie framfor å hele tiden skulle korrigere gjennom andre kilder, er også et vanlig grep i historiske dramaer – man forteller den kjente historia, ikke nødvendigvis den korrekte. En del korrigeringer ble likevel foretatt, blant annet med hjelp av konsulentene [[Alf Johansen]] og [[Arnfinn Moland]].
Som nevnt er det vanlig i historiske dramaer at man endrer noe på hendelsene som framstilles. Et svært vanlig grep er at man kutter ned på antall personer seerne må forholde seg til; i et så komprimert format som en spillefilm er dette ofte nødvendig. De sentrale personene i filmen er derfor noen ganger satt inn som erstattere for de som faktisk var med på enkeltaksjoner. En hovedkilde til filmen var de to bøkene Manus skrev kort tid etter krigen, ''Det vil helst gå godt'' og ''Det er alvor nå''. Disse er i stor grad skrevet ut fra hukommelsen, så allerede i kilden ligger det også noen feil. Et slikt grep, å fortelle Manus' egen, subjektive historie framfor å hele tiden skulle korrigere gjennom andre kilder, er også et vanlig grep i historiske dramaer – man forteller den kjente historia, ikke nødvendigvis den korrekte. En del korrigeringer ble likevel foretatt, blant annet med hjelp av konsulentene [[Alf Johansen]] og [[Arnfinn Moland]].


Blant historikere var det særlig [[Erling Fossen]] og [[Lars Borgersrud]] som gikk tydelig ut mot filmen. Fossens hovedpoeng var at filmen var en ukritisk glorifisering av motstandskampen. Moland gikk i rette med ham, mens Fossen fikk støtte av blant annet [[Tore Pryser]] og [[Harald Berntsten]], som også mente at norsk krigshistorie er for unyansert og at hjemmefronten blir opphøyd langt over sin faktiske betydning. Borergsrud tok på sin side opp et konkret tilfelle han mente var feil, nemlig Manus' innsats i Finland. Har fikk han motstand fra både Tikken Manus og Gunnar Sønsteby. Også manusforfatter [[Thomas Nordseth-Tiller]] gikk ut mot Borgersrud, med henvisning til Kolbein Laurings dagbøker som beskrev kampsituasjoner i Finland.
Blant historikere var det særlig [[Erling Fossen]] og [[Lars Borgersrud]] som gikk tydelig ut mot filmen. Fossens hovedpoeng var at filmen var en ukritisk glorifisering av motstandskampen. Moland gikk i rette med ham, mens Fossen fikk støtte av blant annet [[Tore Pryser]] og [[Harald Berntsten]], som også mente at norsk krigshistorie er for unyansert og at hjemmefronten blir opphøyd langt over sin faktiske betydning. Borgersrud tok på sin side opp et konkret tilfelle han mente var feil, nemlig Manus' innsats i Finland. Har fikk han motstand fra både Tikken Manus og Gunnar Sønsteby. Også manusforfatter [[Thomas Nordseth-Tiller]] gikk ut mot Borgersrud, med henvisning til Kolbein Laurings dagbøker som beskrev kampsituasjoner i Finland.


[[Marie Bratlie]] leverte våren 2011 en masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]] med tittelen ''Manus til manus : filmen om Max Manus som historieformidling''.
[[Marie Bratlie]] leverte våren 2011 en masteroppgave i historie ved [[Universitetet i Oslo]] med tittelen ''Manus til manus : filmen om Max Manus som historieformidling''.
Linje 67: Linje 67:
===Gregers Grams død===
===Gregers Grams død===


I filmen bli Gram truffet i halsen og dør på gata utafor Plasskafeen. I virkeligheten ble han truffet av flere skudd, men var i live og forsøkte å utløse en håndgranat. Denne ble sparka vekk, og tyskerne forsøkte å frakte ham til sykehus. Gram døde under transporten.  
I filmen blir [[Gregers Gram]] truffet i halsen og dør på gata utafor Plasskafeen. I virkeligheten ble han truffet av flere skudd, men var i live og forsøkte å utløse en håndgranat. Denne ble sparka vekk, og tyskerne forsøkte å frakte ham til sykehus. Gram døde under transporten.  


Etter dødsfallet er det i filmen Tikken som forteller Max Manus at Gram var død. I virkeligheten fikk han vite det over telefon mens han var i Sverige. Dette er en rimelig endring med tanke på at den driver historien om Tikken og Max Manus framover.
Etter dødsfallet er det i filmen Tikken som forteller Max Manus at Gram var død. I virkeligheten fikk han vite det over telefon mens han var i Sverige. Dette er en rimelig endring med tanke på at den driver historien om Tikken og Max Manus framover.
Linje 117: Linje 117:
I denne tabellen finner man informasjon om rollefigurene og om skuespillerne som framstilte dem. Der det er lagt inn bilder er dette av den virkelige personen, ikke av skuespilleren - fiktive personer blir det altså ikke bilde av her.
I denne tabellen finner man informasjon om rollefigurene og om skuespillerne som framstilte dem. Der det er lagt inn bilder er dette av den virkelige personen, ikke av skuespilleren - fiktive personer blir det altså ikke bilde av her.


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Rollefigur
!Rollefigur
!Skuespiller
!Skuespiller
Linje 136: Linje 136:
|[[Nicolai Cleve Broch]]
|[[Nicolai Cleve Broch]]
|Født 1917, død 1944. Fenrik, rekruttert av [[SOE]]. Lurt i felle av [[Gestapo]] og drept under skuddveksling.
|Født 1917, død 1944. Fenrik, rekruttert av [[SOE]]. Lurt i felle av [[Gestapo]] og drept under skuddveksling.
|
|[[Fil:Gregers Gram 1917-1944.PNG|rammeløs|162x162pk]]
|-
|-
|[[Siegfried Fehmer]]
|[[Siegfried Fehmer]]
Linje 170: Linje 170:
|[[Roy Nilsen]]
|[[Roy Nilsen]]
|[[Pål Sverre Hagen]]
|[[Pål Sverre Hagen]]
|
|Født 1916, død 1945. Var med på flere sabotasjeaksjoner.Skutt under tysk razzia 4. april 1945.
|
|[[Fil:Roy Nielsen.jpg|rammeløs|163x163px]]
|-
|-
|[[Lars Emil Erichsen]]
|[[Lars Emil Erichsen]]
Linje 251: Linje 251:
[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Kompani Linge]]
[[kategori:Kompani Linge]]
<references />