Skribenter
87 027
redigeringer
→Ettermæle
m (→Liv og virke) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Max Tau foto 1975.jpg|Max Tau fotografert i 1975.|Ukjent/Oslo Museum.}} | |||
{{thumb | '''[[Max Tau]]''' (født 19. januar 1897 i Beuthen i Ober-[[Schlesien]], Tyskland, nå Bytom i Polen, død 13. mars 1976 i [[Oslo]]) var forlagskonsulent og forfatter. Han var tyskfødt jøde, og kom til Norge som flyktning på slutten av 1930-tallet. Tau ble en sentral skikkelse i forlagsbransjen i Norge etter [[andre verdenskrig|krigen]]. Han spilte en viktig rolle som formidler av norsk litteratur i Tyskland og omvendt, og var en drivkraft i arbeidet for å skape forståelse og forsoning mellom Norge og Tyskland. | ||
[[Max Tau]] (født 19. januar 1897 Beuthen i Ober-Schlesien, Tyskland, nå Bytom i Polen, død 13. mars 1976 i Oslo) var forlagskonsulent og forfatter. Han var tyskfødt jøde, og kom til Norge som flyktning på slutten av 1930-tallet. Tau ble en sentral skikkelse i forlagsbransjen i Norge etter krigen. Han spilte en viktig rolle som formidler av norsk litteratur i Tyskland og omvendt, og var en drivkraft i arbeidet for å skape forståelse og forsoning mellom Norge og Tyskland. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
I 1946 ble Max Tau igjen knyttet til Grundt Tanum som konsulent. Fra 1953 til sin død arbeidet han for [[Aschehoug forlag]], og også for Den norske Bokklubben. Tau gjorde en rekke tyske forfattere kjent i Norge, og ved hjelp av sine kontakter i Tyskland gjorde han også norske forfattere kjent der. | I 1946 ble Max Tau igjen knyttet til Grundt Tanum som konsulent. Fra 1953 til sin død arbeidet han for [[Aschehoug forlag]], og også for Den norske Bokklubben. Tau gjorde en rekke tyske forfattere kjent i Norge, og ved hjelp av sine kontakter i Tyskland gjorde han også norske forfattere kjent der. | ||
I 1950 mottok Max Tau de tyske forleggere og bokhandleres fredspris, og med prisbeløpet grunnla han et “Fredsbibliotek” som utgav fredslitteratur. Bøkene ble utgitt i en rekke land. Tau ga også selv ut flere bøker etter krigen, som ''Tro på mennesket'' (1946), ''For over oss er himmelen'' (1954), ''Landet jeg måtte forlate'' (1961), ''En flyktning finner sitt land'' (1964) og ''På forsoningens vei'' (1967), alle skrevet på tysk og deretter oversatt til norsk. | I 1950 mottok Max Tau de tyske forleggere og bokhandleres fredspris (''Friedenspreis des Deutschen Buchhandels''), og med prisbeløpet grunnla han et “Fredsbibliotek” som utgav fredslitteratur. Bøkene ble utgitt i en rekke land. Tau ga også selv ut flere bøker etter krigen, som ''Tro på mennesket'' (1946), ''For over oss er himmelen'' (1954), ''Landet jeg måtte forlate'' (1961), ''En flyktning finner sitt land'' (1964) og ''På forsoningens vei'' (1967), alle skrevet på tysk og deretter oversatt til norsk. | ||
I 1960 var Tau med på å revitelisere Norsk-Tysk Selskap (''Deutsch-Norwegische Gesellschaft''), som opprinnelig var grunnlagt før krigen. Han ble en viktig symbolfigur for forsoning og norsk-tysk samarbeid, og mottok en rekke utmerkelser, som Nelly-Sachs-prisen i 1965, Sonningprisen i 1970 og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden i 1967 og 1972. Tau ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1972. | I 1960 var Tau med på å revitelisere Norsk-Tysk Selskap (''Deutsch-Norwegische Gesellschaft''), som opprinnelig var grunnlagt før krigen. Han ble en viktig symbolfigur for forsoning og norsk-tysk samarbeid, og mottok en rekke utmerkelser, som Nelly-Sachs-prisen i 1965, Sonningprisen i 1970 og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden i 1967 og 1972. Tau ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1972. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Max Tau gravminne | {{thumb høyre| Max Tau gravminne.jpg|Max Tau er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 15. mars 1976 av Iver Tore Svenning ble Max Tau beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 15. mars 1976 av Iver Tore Svenning ble Max Tau beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
Max Tau er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Max Tau er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
Den | [[Den tysk-norske skolen i Oslo]] (''Deutsche Schule Oslo – Max Tau''), fikk navn etter ham i 1998. I Kiel fikk en skole navn etter ham i 1967. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 33: | Linje 32: | ||
*Aftenposten 19. januar 1997: Kronikk om Max Tau ved 100-årsdagen for hans fødsel, av [[Gerd Høst]]. | *Aftenposten 19. januar 1997: Kronikk om Max Tau ved 100-årsdagen for hans fødsel, av [[Gerd Høst]]. | ||
*[https://nbl.snl.no/Max_Tau Einhart Lorentz om Max Tau i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Max_Tau Einhart Lorentz om Max Tau i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/445722/?aid=537670 Om Max Tau på nettsiden til Friedenspreis des Deutschen Buchhandels] | |||
*[https://de.wikipedia.org/wiki/Max_Tau Om Max Tau i tysk Wikipedia] | *[https://de.wikipedia.org/wiki/Max_Tau Om Max Tau i tysk Wikipedia] | ||
{{DEFAULTSORT:Tau,Max}} | {{DEFAULTSORT:Tau,Max}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1897]] | [[Kategori:Fødsler i 1897]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1976]] | [[Kategori:Dødsfall i 1976]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
{{bm}} | |||