Skribenter
87 027
redigeringer
→Slekter
| (26 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med familienavnene [[Mechlenburg]] eller [[Mechlenborg]]'' | :''Må ikke forveksles med familienavnene [[Mechlenburg]] eller [[Mechlenborg]]'' | ||
'''[[Mecklenburg]]''' er et landskap i [[Tyskland|Nord-Tyskland]] på rundt 16 000 kvadratkilometer som ligger mellom [[Holstein]] og [[Niedersachsen]] i vest og [[Vorpommern]] i øst, [[Brandenburg]] i sør og er idag den vestlige delen av den nåværende tyske delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. Naturlige grenser er [[Østersjøen]] i nord, [[Elben]] i | {{thumb|Mecklenburg-Vorpommern kart.png|Kart over Mecklenburg-Vorpommern, med dagens distriksinndeling etter reformen i 2011 og den historiske grensen mellom de to landskapene, markert med rød/hvit stiplet linje.|Wikimedia Commons}} | ||
'''[[Mecklenburg]]''' ([[dansk|da]]: ''Meklenborg'') er et landskap i [[Tyskland|Nord-Tyskland]] på rundt 16 000 kvadratkilometer som ligger mellom [[Holstein]] og [[Niedersachsen]] i vest og [[Vorpommern]] i øst, [[Brandenburg]] i sør og er idag den vestlige delen av den nåværende tyske delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. Naturlige grenser er [[Østersjøen]] i nord, [[Elben]] i sørvest og de tre elvene Recknitz, Trebel og Pene i øst. | |||
De største byene i Mecklenburg er [[Rostock]], [[Schwerin]], [[Neubrandenburg]] og [[Wismar]]. Mecklenburg er forholdsvis tynt befolket med rundt 1,6 millioner innbyggere. De viktigste næringene er landbruk, turisme og to universiteter. Industrien er begrenset til enkelte skipsverft i Rostock og Wismar. Universitetet i Rostock ble opprettet allerede i 1419 og [[Jens Bjelke]] studerte her rundt 1600. | De største byene i Mecklenburg er [[Rostock]] (største by), [[Schwerin]] (historisk hovedstad), [[Neubrandenburg]] og [[Wismar]]. Mecklenburg er forholdsvis tynt befolket med rundt 1,6 millioner innbyggere. De viktigste næringene er landbruk, turisme og to universiteter. Industrien er begrenset til enkelte skipsverft i Rostock og Wismar. Universitetet i Rostock ble opprettet allerede i 1419 og [[Jens Bjelke]] studerte her rundt 1600. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Landskapet har gjennom historien vært under lagt både danske og tyske herskere. Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin eksisterte innenfor Det tysk-romerske rike fra 1379 og fra 1500-tallet var en avtale mellom prelater, riddere og stender gjeldende grunnlov helt til revolusjonen i 1918, da det ble innført en republikansk forfatning. I 1815 ble hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz skilt ut i det sørøstlige hjørnet av Mecklenburg. | Landskapet har gjennom historien vært under lagt både danske og tyske herskere. Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin eksisterte innenfor Det tysk-romerske rike fra 1379 og fra 1500-tallet var en avtale mellom prelater, riddere og stender gjeldende grunnlov helt til revolusjonen i 1918, da det ble innført en republikansk forfatning. I 1815 ble hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz skilt ut i det sørøstlige hjørnet av Mecklenburg. | ||
I 1934 ble de to statene Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz forent til én riksdel styrt av en riksstattholder. Mecklenburgs historie etter [[andre verdenskrig]] blir behandlet i artikkelen om delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. | I 1934 ble Mecklenburg samlet ved de [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske myndighetene]]s reorganisering av landet etter maktovertakelsen året før, med at to statene Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz forent til én riksdel styrt av en riksstattholder. | ||
Mecklenburgs historie etter [[andre verdenskrig]] blir behandlet i artikkelen om delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. | |||
== Mecklenburg i Norge == | == Mecklenburg i Norge == | ||
Foruten en del personer fra Meckenburg som har virket i Norge, har landskapet også gitt navn til | Foruten en del personer fra Meckenburg som har virket i Norge, har landskapet også gitt navn til enkelte geografiske områder og husmannsplasser, da i den danske språkvarianten ''Meklenborg''. | ||
===Steder === | ===Steder === | ||
* [[ | * [[Meklenborg under Bjørndal]], husmannsplass, senere småbruk på [[Bjørndal (strøk)|Bjørndal]] i [[Bydel Søndre Nordstrand]] I [[Oslo kommune]]. Gitt navn til veiene | ||
* [[ | ** [[Meklenborgåsen (vei i Oslo)|Meklenborgåsen]] [[Meklenborgveien (Oslo)|Meklenborgveien]] og [[Meklenborglia]] | ||
* [[Meklenborg under Hoff]], husmannsplass | * [[Meklenborg under Hoff]], husmannsplass på [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] i [[Bydel Vestre Aker]] I Oslo. Revet. Gitt navn til en barnehage og et borettslag. | ||
=== Slekter === | === Slekter === | ||
* [[Bøckmann]], kom til Norge fra Danmark med [[bergamtskriver]] [[Johan Bøckmann]] (1629–1701) som ble leder for [[Kongsberg Sølvverk]]. | * [[Bøckmann]], kom til Norge fra Danmark med [[bergamtskriver]] [[Johan Bøckmann]] (1629–1701) som ble leder for [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
* [[Von Ditten|Ditten]], fra den mecklenburgske uradel, kom til Norge via Danmark med oberstløytnant [[Friederich Christopher von Ditten (1761–1832)|Friederich Christopher von Ditten]] (1761–1832) | |||
* [[Konow]] kommer opprinnelig fra landsbyen Konau i Mecklenburg, kom til Norge med brødrene [[Friedrich Ludwig Konow (1746–1798)|Friedrich Ludwig Konow]] (1746–1798) og [[Carl Heinrich Konow (1751–1792)|Carl Heinrich Konow]] (1751–1792), som ble kjøpmenn i [[Bergen]]. | * [[Konow]] kommer opprinnelig fra landsbyen Konau i Mecklenburg, kom til Norge med brødrene [[Friedrich Ludwig Konow (1746–1798)|Friedrich Ludwig Konow]] (1746–1798) og [[Carl Heinrich Konow (1751–1792)|Carl Heinrich Konow]] (1751–1792), som ble kjøpmenn i [[Bergen]]. | ||
* [[von Koss]], første i Norge var [[Johan Christoph von Koss (d. 1716)|Johan Christoph von Koss]] (omkr. 1668–1716) som falt i forsvaret av [[Akershus festning]]. | |||
* [[Lenschow]], kom til Norge med [[Asmus Lenschow]] (1807–1883), murmester og arkitekt i Christiania fra antatt 1830-tallet, født i Schönberg i Mecklenburg. Hans tre sønner (Anders Henrik, Karl Petter og Stener) viriket også som arkitekter. | |||
* [[Levetzow]], gammel adelslekt, kom ti Norge med Heinrich von Levetzow (1597–1665). | * [[Levetzow]], gammel adelslekt, kom ti Norge med Heinrich von Levetzow (1597–1665). | ||
* [[Lowzow]], har røtter i adelen i Mecklenburg. Som stamfar regnes Claus von Lowzow, som er nevnt i 1388. Slekta kom til Norge med major [[Christof Friderich von Lowzow (d. 1716)|Christof Friderich von Lowzow]] (d. 1716). | * [[Lowzow]], har røtter i adelen i Mecklenburg. Som stamfar regnes Claus von Lowzow, som er nevnt i 1388. Slekta kom til Norge med major [[Christof Friderich von Lowzow (d. 1716)|Christof Friderich von Lowzow]] (d. 1716). | ||
* [[Ruge]], kom til Norge med [[Hartvig Ruge (d. 1697)|Hartvig Ruge]] (d. 1697), kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. | * [[Ruge]], kom til Norge med [[Hartvig Ruge (d. 1697)|Hartvig Ruge]] (d. 1697), kjøpmann i [[Oslo|Christiania]]. | ||
* [[Wesenberg]] stammer fra Wismar og kom til Norge med [[Michael Friedrich Wesenberg (1708-1774)|Michael Friedrich Wesenberg]] (1708-1774), kjøpmann i Bergen. | |||
=== Personer === | === Personer === | ||
| Linje 31: | Linje 38: | ||
* [[Caspar Gottlieb Moltke]] (1668–1728) var blant annet [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]], født i Mecklenburg. | * [[Caspar Gottlieb Moltke]] (1668–1728) var blant annet [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]], født i Mecklenburg. | ||
* [[Joachim Hartvig Johan von Barner]] (1699–1768), amtmann i [[Nedenes amt]] og stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]] 1746–1751, født i Mecklenburg. | * [[Joachim Hartvig Johan von Barner]] (1699–1768), amtmann i [[Nedenes amt]] og stiftamtmann i [[Kristiansand stiftamt]] 1746–1751, født i Mecklenburg. | ||
* [[Peter Henrik Barcley]] (1722–1770), fabrikant, fikk borgerbrev i Christiania i 1746, var født i Rostock. | |||
* [[Christoph Marquard Lützow]] (1739–1809) tjenestegjorde som offiser i den danske hær, blant annet i Norge 1774–1782, var født i Mecklenburg. | * [[Christoph Marquard Lützow]] (1739–1809) tjenestegjorde som offiser i den danske hær, blant annet i Norge 1774–1782, var født i Mecklenburg. | ||
* [[Johannes Volkmann]] (1833–1924), murer,kom til Norge og [[Gjøvik]] rundt 1860. | * [[Johannes Volkmann]] (1833–1924), murer, kom til Norge og [[Gjøvik]] rundt 1860. | ||
* [[Louise Abel]], født Louise Doris Sophie Pauline Kleffel (1841–1907), fotograf, født i Goldberg i Mecklenburg. | * [[Louise Abel]], født Louise Doris Sophie Pauline Kleffel (1841–1907), fotograf, født i Goldberg i Mecklenburg. | ||
* [[Paul Eduard Ritter]] (1878–1957), litograf og fotograf, virket i Bergen fra rundt 1900 til 1914, født i Schwerin i Mecklenburg. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Mecklenburg_-_landskap | * [https://snl.no/Mecklenburg_-_landskap Mecklenburg - landskap] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* {{WP-lenke|Mecklenburg|de}} | |||
{{Artikkelkoord|53.6243|N|11.4186|Ø}}<!-- til det gamle hertugslottet i Schwerin --> | |||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern]] | [[Kategori:Mecklenburg-Vorpommern| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||