Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Arbeidsløses kafe 1930.jpg|thumb|200px|Kø utafor [[Arbeidsløses kafe]] i [[Oslo]] (Wilhelm Råger, 1935-40)]]Bedringen kom gradvis i 1932-33, og særlig fra 1934-35 snudde situasjonen.<ref>Danielsen, Dyrvik, Grønlie, Helle og Hovland 1991: s. 270f.</ref> Den internasjonale etterspørselen etter industrivarer økte. Verdenshandelen tok seg opp. Produksjonen steg på nytt. I 1939 var produksjon nesten dobbelt så høy som i 1920. Folk kom i arbeid, men ledigheten fortsatte å holde seg høy, særlig om vinteren. Også i vintermånedene 1933-34 var 40 prosent av de fagorganiserte ledige, og så seint som i 1939 var ledighetstallet godt over 18 prosent. Etter 1932 var det igjen få arbeidskonflikter. Partene opparbeidet et nytt forhold til hverandre, preget av gjensidig respekt.  Tariffavtalene ble enten forlenget eller reforhandlet på en relativt fredelig måte. Denne situasjonen ble fundamentet for en tilnærming, som dannet grunnlaget for hovedavtalen i 1935,som etablerte et generelt regelverk for forholdet mellom partene i arbeidslivet.<ref>Maurseth 1987: s. 495f.</ref>