Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 29: Linje 29:
Mens parikrisa i stor grad var hjemmelagd, var krisa som slo inn over norsk økonomi i 1931 i høyeste grad et internasjonalt fenomen, som startet med det store børskrakket i New York i oktober 1929. Fra USA spredte krisa seg til Europa og traff Norge i 1931. Produksjonen falt 25 prosent i løpet av året. Igjen kom kravene om lønnsreduksjon, som hadde fulgt arbeidslivet siden begynnelsen av 20-åra. Som Berge Furre har påpekt, hadde NAF «det strategiske overtaket» siden omsetningen sviktet og lagrene var fulle.<ref>Furre 1972: s. 195f.</ref> Vinteren og våren iverksatte arbeidsgiverne lockout. AFL valgte å opptre forsiktig. Organisasjonen ønsket ingen gjentakelse av konflikten i 1921, som hadde endt med nederlag og stort frafall av medlemmer. Det viktigste var å forsvare reallønna. Om sommeren kom det i gang mekling. Da hadde 60 000 arbeidstakere vært i konflikt i 24 uker. Det var den mest omfattende konflikt som noen gang hadde rammet norsk arbeidsliv. Resultatet ble 6 prosent lønnsreduksjon, men prisene hadde falt hele 11 prosent. Reallønna var ikke bare reddet, men faktisk økte den.<ref>Furre 1972: s. 196.</ref>  
Mens parikrisa i stor grad var hjemmelagd, var krisa som slo inn over norsk økonomi i 1931 i høyeste grad et internasjonalt fenomen, som startet med det store børskrakket i New York i oktober 1929. Fra USA spredte krisa seg til Europa og traff Norge i 1931. Produksjonen falt 25 prosent i løpet av året. Igjen kom kravene om lønnsreduksjon, som hadde fulgt arbeidslivet siden begynnelsen av 20-åra. Som Berge Furre har påpekt, hadde NAF «det strategiske overtaket» siden omsetningen sviktet og lagrene var fulle.<ref>Furre 1972: s. 195f.</ref> Vinteren og våren iverksatte arbeidsgiverne lockout. AFL valgte å opptre forsiktig. Organisasjonen ønsket ingen gjentakelse av konflikten i 1921, som hadde endt med nederlag og stort frafall av medlemmer. Det viktigste var å forsvare reallønna. Om sommeren kom det i gang mekling. Da hadde 60 000 arbeidstakere vært i konflikt i 24 uker. Det var den mest omfattende konflikt som noen gang hadde rammet norsk arbeidsliv. Resultatet ble 6 prosent lønnsreduksjon, men prisene hadde falt hele 11 prosent. Reallønna var ikke bare reddet, men faktisk økte den.<ref>Furre 1972: s. 196.</ref>  


Selv om AFL som organisasjon søkte å opptre forsiktig og unngå politisering av lønnskonflikten, ble 1931 likevel året for en av de hardeste konfrontasjoner i norsk arbeidsliv i mellomkrigstida: [[Menstadslaget]], som fant sted den 8. juni i nærheten av [[Porsgrunn]]. Utgangspunktet for hendelsen var at NAF hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene på [[Herøya]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fagforeningene protesterte, men ledelsen i Hydro nektet å innstille virksomheten. Det sto om et viktig prinsipp, argumenterte ledelsen, «arbeidets frihet.» Konflikten ekskalerte raskt i løpet av mai 1931. Arbeiderne hadde utspillet: Arbeidsfolk som var rammet av lockouten mobiliserte et demonstrasjonstog som jaget bort transportarbeiderne. Bedriften svarte med å få tilkalt statspolitiet, for å få i gang arbeidet igjen. På initiativ fra Den revolusjonære fagopposisjonen av 1929, ei opposisjonell gruppe innenfor fagbevegelsen som hadde en sterk posisjon i [[Grenland|Grenlandsområdet]], ble det nok en gang mobilisert et demonstrasjonstog den 8. juni. Deltakerne i demonstrasjonen jaget bort både uorganiserte arbeidere og statspoliti fra Menstad. Hendelsen vakte stor oppsikt. Riktignok var personskadene små, og hendelsen i seg selv ganske isolert, men den symbolske betydningen var stor: Her ble viktige demokratiske prinsipper og statens autoritet utfordret på en farlig måte. Regjeringen svarte denne gang med å sende mer statspoliti, et gardekompani og krigsskip. Telemark bataljon ble også mobilisert, men et godt stykke unna, hvis det skulle vise seg at soldatene fra distriktet var upålitelige. Den revolusjonære fagopposjonen av 1929 - som var influert av NKP - førsøkte å mobilisere til generalstreik i distriktet, men tapte en avstemning om dette blant de fagorganiserte. Initiativet gikk dermed over til det offisielle faglige apparatet. Etter en stund kom det i gang forhandlinger, og konfliktnivået ble betydelig lavere.<ref>Furre 1991: s. 109f., Skeie 2007: s. 176f.</ref> Spenningen mellom arbeiderbevegelsen og deler av regjeringsapparatet var imidlertid fortsatt stor, og forsvarsdepartementet under Vidkun Quislings ledelse la i 1932 detaljerte planer for en kuppartet aksjon, basert på en kombinasjon av militære og frivillige styrker, hvis en lignende situasjon skulle oppstå.<ref>Dahl 2001: s. 78f.</ref> Men forholdene stabiliserte seg, og Menstadslaget symboliserer noe av et vendepunkt. I åra som fulgte var det få arbeidskonflikter, selv om arbeidsløsheten fortsatt var høy. Hver tredje fagorganiserte gikk ledig i 1933, og i vintermånedene i 1932-33 var 40 prosent av de fagorganiserte ledige.
Selv om AFL som organisasjon søkte å opptre forsiktig og unngå politisering av lønnskonflikten, ble 1931 likevel året for en av de hardeste konfrontasjoner i norsk arbeidsliv i mellomkrigstida: [[Menstadslaget]], som fant sted den 8. juni i nærheten av [[Porsgrunn]]. Utgangspunktet for hendelsen var at NAF hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]]. De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. Fagforeningene protesterte, men ledelsen i Hydro nektet å innstille virksomheten. Det sto om et viktig prinsipp, argumenterte ledelsen, «arbeidets frihet.» Konflikten ekskalerte raskt i løpet av mai 1931. Arbeiderne hadde utspillet: Arbeidsfolk som var rammet av lockouten mobiliserte et demonstrasjonstog som jaget bort transportarbeiderne. Bedriften svarte med å få tilkalt statspolitiet, for å få i gang arbeidet igjen. På initiativ fra Den revolusjonære fagopposisjonen av 1929, ei opposisjonell gruppe innenfor fagbevegelsen som hadde en sterk posisjon i [[Grenland|Grenlandsområdet]], ble det nok en gang mobilisert et demonstrasjonstog den 8. juni. Deltakerne i demonstrasjonen jaget bort både uorganiserte arbeidere og statspoliti fra Menstad. Hendelsen vakte stor oppsikt. Riktignok var personskadene små, og hendelsen i seg selv ganske isolert, men den symbolske betydningen var stor: Her ble viktige demokratiske prinsipper og statens autoritet utfordret på en farlig måte. Regjeringen svarte denne gang med å sende mer statspoliti, et gardekompani og krigsskip. Telemark bataljon ble også mobilisert, men et godt stykke unna, hvis det skulle vise seg at soldatene fra distriktet var upålitelige. Den revolusjonære fagopposjonen av 1929 - som var influert av NKP - førsøkte å mobilisere til generalstreik i distriktet, men tapte en avstemning om dette blant de fagorganiserte. Initiativet gikk dermed over til det offisielle faglige apparatet. Etter en stund kom det i gang forhandlinger, og konfliktnivået ble betydelig lavere.<ref>Furre 1991: s. 109f., Skeie 2007: s. 176f.</ref> Spenningen mellom arbeiderbevegelsen og deler av regjeringsapparatet var imidlertid fortsatt stor, og forsvarsdepartementet under Vidkun Quislings ledelse la i 1932 detaljerte planer for en kuppartet aksjon, basert på en kombinasjon av militære og frivillige styrker, hvis en lignende situasjon skulle oppstå.<ref>Dahl 2001: s. 78f.</ref> Men forholdene stabiliserte seg, og Menstadslaget symboliserer noe av et vendepunkt. I åra som fulgte var det få arbeidskonflikter, selv om arbeidsløsheten fortsatt var høy. Hver tredje fagorganiserte gikk ledig i 1933, og i vintermånedene i 1932-33 var 40 prosent av de fagorganiserte ledige.


====Vekstfase 3: [[1933]]-[[1935]]====  
====Vekstfase 3: [[1933]]-[[1935]]====  
Skribenter
87 027

redigeringer