Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Korrektur, språkvask
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur, språkvask) |
|||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
=== Splittelse og samling i arbeiderbevegelsen === | === Splittelse og samling i arbeiderbevegelsen === | ||
På sosialistisk side vokste Arbeiderpartiet fram til å bli det dominerende partiet, men det skjedde på bakgrunn av krise og splittelse. Arbeiderbevegelsen sto sterkt etter første verdenskrig og fram til 1920. Men det var en spenning innenfor bevegelsen mellom «den gamle retning», som satset på å få i stand avtaler og begrensede forbedringer i arbeidslivet, forsikringskasser og sosialpolitiske ordninger, og «den nye retning» som gikk inn for systematisk bruk av mer radikale kampmidler (boikott, obstruksjon, sabotasje) og ønsket å bygge ut organisasjonsformer som | På sosialistisk side vokste Arbeiderpartiet fram til å bli det dominerende partiet, men det skjedde på bakgrunn av krise og splittelse. Arbeiderbevegelsen sto sterkt etter første verdenskrig og fram til 1920. Men det var en spenning innenfor bevegelsen mellom «den gamle retning», som satset på å få i stand avtaler og begrensede forbedringer i arbeidslivet, forsikringskasser og sosialpolitiske ordninger, og «den nye retning» som gikk inn for systematisk bruk av mer radikale kampmidler (boikott, obstruksjon, sabotasje) og ønsket å bygge ut organisasjonsformer som var orientert mot å drive revolusjonær klassekamp. Delvis på basis av faseinndelingene i den økonomisk-sosiale krisa, har Berge Furre også forsøkt å inndele arbeiderbevegelsens utvikling i mellomkrigstida i fase: | ||
*Den første varte fra 1920 til 1927. Furre betegner den «gjennom bølgedalen». Arbeiderbevegelsen opplevde i begynnelsen av denne perioden at den befant seg høyt oppe, med stor folkelig tilslutning og mange medlemmer. Den økonomiske krisa og den feilslåtte storstreiken i 1921 førte bevegelsen på defensiven. Samtidig ble Arbeiderpartiet sprengt av indre brytninger, som generelt sprang ut av spenningene mellom gammel og ny retning i bevegelsen, men mer konkret hadde bakgrunn i ulike syn på forholdet til Den kommunistiske internasjonale. Partiets høyre fløy brøt ut i 1921 og dannet [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] (NSA), mens venstresiden gikk ut av partiet og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) i 1923. NSA gikk sammen med Arbeiderpartiet allerede i 1927, men NKP ble en varig partidannelse. Valget i 1927 ble en stor triumf for det reorganiserte Arbeiderpartiet, som ble det største på Stortinget. | *Den første varte fra 1920 til 1927. Furre betegner den «gjennom bølgedalen». Arbeiderbevegelsen opplevde i begynnelsen av denne perioden at den befant seg høyt oppe, med stor folkelig tilslutning og mange medlemmer. Den økonomiske krisa og den feilslåtte storstreiken i 1921 førte bevegelsen på defensiven. Samtidig ble Arbeiderpartiet sprengt av indre brytninger, som generelt sprang ut av spenningene mellom gammel og ny retning i bevegelsen, men mer konkret hadde bakgrunn i ulike syn på forholdet til Den kommunistiske internasjonale. Partiets høyre fløy brøt ut i 1921 og dannet [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] (NSA), mens venstresiden gikk ut av partiet og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) i 1923. NSA gikk sammen med Arbeiderpartiet allerede i 1927, men NKP ble en varig partidannelse. Valget i 1927 ble en stor triumf for det reorganiserte Arbeiderpartiet, som ble det største på Stortinget. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
*Andre fase startet i 1928 og varte fram til 1931. Furre kaller dette for «letefasen». Partiet fikk makt, men var ennå usikker på hvordan makten skulle omsettes til handling på en effektiv måte. I 1928 dannet partiet regjering for første gang, under ledelse av [[Christopher Hornsrud]] fra [[Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Men regjeringen Hornsrud ble kastet etter kort tid. Erfaringen med regjeringsdannelsen ga en tvetydig retningsangivelse. På kort sikt styrket den venstresiden i partiet som gikk mot det eksisterende politiske systemet og inn for et sosialistisk samfunn. Fram mot valget i 1930 skjedde en venstredreining i partiet, men valget endte med nederlag og tilbakegang for partiet – og året etter traff for alvor virkningene av den økonomiske verdenskrisa landet. | *Andre fase startet i 1928 og varte fram til 1931. Furre kaller dette for «letefasen». Partiet fikk makt, men var ennå usikker på hvordan makten skulle omsettes til handling på en effektiv måte. I 1928 dannet partiet regjering for første gang, under ledelse av [[Christopher Hornsrud]] fra [[Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Men regjeringen Hornsrud ble kastet etter kort tid. Erfaringen med regjeringsdannelsen ga en tvetydig retningsangivelse. På kort sikt styrket den venstresiden i partiet som gikk mot det eksisterende politiske systemet og inn for et sosialistisk samfunn. Fram mot valget i 1930 skjedde en venstredreining i partiet, men valget endte med nederlag og tilbakegang for partiet – og året etter traff for alvor virkningene av den økonomiske verdenskrisa landet. | ||
*«Fra krise til makt» setter Berge Furre som overskrift til tredje fase, fra 1932 til 1935. I denne perioden dreide Arbeiderpartiet gradvis i parlamentarisk lei, i den forstand at partiet målrettet søkte makt innenfor det parlamentariske system. Bakgrunnen for denne dreiningen lå både utenfor partiet, i de borgerlige regjeringenes manglende evne og mulighet til å gjøre noe med krisa | *«Fra krise til makt» setter Berge Furre som overskrift til tredje fase, fra 1932 til 1935. I denne perioden dreide Arbeiderpartiet gradvis i parlamentarisk lei, i den forstand at partiet målrettet søkte makt innenfor det parlamentariske system. Bakgrunnen for denne dreiningen lå både i prosesser utenfor og innenfor partiet, for eksempel i de borgerlige regjeringenes manglende evne og mulighet til å gjøre noe med krisa; i en økende tro på at staten kunne spille en aktiv rolle i bekjempelsen av krisa; i de store forventningene velgerne hadde til hva partiet kunne utrette bare det kom i posisjon; og i generelt mer positive holdninger innenfor arbeiderbevegelsen til å drive politisk arbeid på det bestående samfunns premisser. I 1933 gjorde partiet på nytt et godt valg, og i 1935 dannet Arbeiderpartiet regjering på basis av et forlik («kriseforliket») med Bondepartiet. | ||
=== Høyreradikale krefter === | === Høyreradikale krefter === | ||