Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:NS-kontoret på Gjøvik.jpg|thumb|200px|NS-kontoret på Gjøvik. (Ukjent dato, ukjent fotograf)]]Et annet viktig trekk ved den politiske utviklinga i mellomkrigstida var dannelsen av en rekke organisasjoner som bekjempet det parlamentariske systemet og partisystemet fra politikkens høyre side.<ref>Furre 1991: s. 120ff.</ref> En ideologisk fellesnevner for flere av disse var dyrking av fedrelandet og det nasjonale fellesskapet. Mange betraktet fedrelandet – og fedrelandets lokale forlengelse bygdesamfunnet – som truet av krefter som arbeiderbevegelsen og den revolusjonære kommunismen, partiveldet og parlamentarismen.<ref>Furre 2000: s. 64.</ref> Noen etterlyste en sterk nasjonal lederskikkelse, som kunne gi en samlende og stabil styring av landet. Allerede under storstreiken i 1920, da den «Den nye retning» rådet grunnen i arbeiderbevegelsen, mobiliserte konservative krefter til kamp gjennom [[Samfundshjelpen]], en organisasjon som stilte streikebrytere til disposisjon for såkalt «samfunnsviktig» arbeid.<ref>Furre 1972. s. 150.</ref> En viktig organisasjon på den høyreaktivistiske sida var [[Fedrelandslaget]] som ble stiftet i 1925 med krav om å forby Arbeiderpartiet og NKP. Organisasjonens grunnlegger og leder var industrimannen [[Joakim Lehmkuhl]] (1895-1984) fra [[Bergen]]. <ref>Furre 1972: s. 169f. Furre 1991: s. 121.</ref>  Fedrelandslaget fikk landsomfattende utbredelse, og oppga i 1930 at det hadde 100 000 medlemmer, fordelt på 16 fylkeslag.<ref>Artikkelen «Fedrelandslaget» i ''Arbeidernes leksikon'' (red. Jakob Friis og Trond Hegna), bind 2, Arbeidermagasinets forlag Oslo 1933: s. 868ff. Se også artikkel om «Joakim Lehmkuhl» av Arnljot Strømme Svendsen i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 6, Kunnskapsforlaget 2003: s. 35f.</ref> Et annet viktig uttrykk for høyreaktivismen var [[Nasjonal Samling]], som ble stiftet av [[Vidkun Quisling]]. Selv om Nasjonal Samling fikk liten nasjonal betydning i mellomkrigstida, sto partiet sterkt i enkelt kommuner. Et tredje eksempel på organisert høyreaktivisme er [[Bygdefolkets Krisehjelp]], som mobiliserte bygdefolk til kamp mot gjeldskrise og tvangsauksjoner. Organisasjonen ble stiftet i 1931. Den gjorde seg gjeldende i en del bygdesamfunn, men gikk sammen med Nasjonal Samling i 1933 og ble raskt marginalisert.<ref>Almås 2002: s. 74f.</ref> I 1934 ble [[Samfundspartiet]] grunnlagt av [[Dybwad Brockmann]], som var den drivende kraften i partiet. Han var dets representant på Stortinget fra 1934 til 1936 på mandat fra Bergen.