Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

Referanser og korr.
Ingen redigeringsforklaring
(Referanser og korr.)
Linje 33: Linje 33:
=== Kommuner i krise ===
=== Kommuner i krise ===


Kommuneøkonomien var et område som spesielt ble rammet av krisa i mellomkrigstida. Mange lokalsamfunn ble truffet. Årsaksbildet er sammensatt. Et viktig fellestrekk var imidlertid at mange kommuner på slutten av første verdenskrig og i åra like etter hadde tatt opp store lån. Mellom 1918 og 1922 økte kommunenes nettogjeld fra 439 millioner kroner til rundt omkring 1300 millioner. Gjelda fortsatt å øke utover i 1920-åra og kulminerte først i 1925-26. Da skyldte kommunene 1500 millioner kroner.<ref>Furre 1972: s. 145.</ref> Årsakene til at gjelda fortsatt å stige, selv etter at konjunkturene hadde slått om og krisa var et faktum, var at kommunene hadde satt i gang store arbeider som måtte fullføres. Det var særlig ett utbyggingsfelt som representerte en gjeldsrivende faktor i kommuneøkonomien, nemlig de kommunale kraftverkene.<ref>Danielsen, Grønlie og Hovland: s. 161ff.</ref> Omtrent to tredjedeler av gjeldsveksten i landkommunene i tida fra 1918 til 1925 skyldtes låneopptak i forbindelse med bygging av kommunale kraftverk. Kraftverkene var bygd i dyrtida. De ble langt dyrere enn forutsatt. Ofte var det budsjettert med altfor optimistiske tall for strømsalget. Da krisa kom sviktet etterspørselen, både fra privatkunder og industribedrifter. Sammen med sviktende skatteinngang på grunn av økende arbeidsløshet, og stigende utgifter til forsorg som en følge av dette, ble presset på kommuneøkonomien stort og økende. Regjeringen famlet en stund. Da [[Kristiansund]] som den første kommunen søkte om hjelp til å løse sitt gjeldsproblem, betraktet departementet dette som et engangstilfelle.<ref>Danielsen, Grønlie og Hovland 1987: s. 157.</ref> Men slik gikk dette. Flere kommuner meldte seg, og i 1923 kom en lov som ga kommuner anledning til å komme under offentlig administrasjon.<ref>Furre 1972: s. 145.</ref> Loven ga også departementet anledning til å tvinge kommuner under sin administrasjon, hvis det var nødvendig. Omtrent 50 av landets totalt 747 kommuner ble etter hvert tatt under administrasjon.
Kommuneøkonomien var et område som spesielt ble rammet av krisa i mellomkrigstida. Mange lokalsamfunn ble truffet. Årsaksbildet er sammensatt. Et viktig fellestrekk var imidlertid at mange kommuner på slutten av første verdenskrig og i åra like etter hadde tatt opp store lån. Mellom 1918 og 1922 økte kommunenes nettogjeld fra 439 millioner kroner til rundt omkring 1300 millioner.<ref>Danielsen, Grønlie og Hovland 1987: s. 161.</ref> Gjelda fortsatt å øke utover i 1920-åra og kulminerte først i 1925-26. Da skyldte kommunene 1500 millioner kroner.<ref>Furre 1972: s. 145.</ref> Årsakene til at gjelda fortsatt å stige, selv etter at konjunkturene hadde slått om og krisa var et faktum, var at kommunene hadde satt i gang store arbeider som måtte fullføres. Det var særlig ett utbyggingsfelt som representerte en gjeldsrivende faktor i kommuneøkonomien, nemlig de kommunale kraftverkene.<ref>Danielsen, Grønlie og Hovland 1987: s. 161ff.</ref> Omtrent to tredjedeler av gjeldsveksten i landkommunene i tida fra 1918 til 1925 skyldtes låneopptak i forbindelse med bygging av kommunale kraftverk. Kraftverkene var bygd i dyrtida. De ble langt dyrere enn forutsatt. Ofte var det budsjettert med altfor optimistiske tall for strømsalget. Da krisa kom sviktet etterspørselen, både fra privatkunder og industribedrifter. Sammen med sviktende skatteinngang på grunn av økende arbeidsløshet, og stigende utgifter til forsorg som en følge av dette, ble presset på kommuneøkonomien stort og økende. Regjeringen famlet en stund. Da [[Kristiansund]] som den første kommunen søkte om hjelp til å løse sitt gjeldsproblem, betraktet departementet dette som et engangstilfelle.<ref>Danielsen, Grønlie og Hovland 1987: s. 157.</ref> Men slik gikk dette. Flere kommuner meldte seg, og i 1923 kom en lov som ga kommuner anledning til å komme under offentlig administrasjon.<ref>Furre 1972: s. 145.</ref> Loven ga også departementet anledning til å tvinge kommuner under sin administrasjon, hvis det var nødvendig. Omtrent 50 av landets totalt 747 kommuner ble etter hvert tatt under administrasjon.<ref>Furre 1991: s. 86.</ref>


== Politiske spenninger – sentralt og lokalt ==
== Politiske spenninger – sentralt og lokalt ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094

redigeringer