Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Språkvask) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur, språkvask, referanser) |
||
Linje 71: | Linje 71: | ||
=== Kirkestrid === | === Kirkestrid === | ||
I 1906 ble den liberale teologen [[Johannes Ording]] utnevnt til professor i teologi ved universitetet. Ording var omstridt. Han representerte den såkalte liberale teologien, som blant annet gikk inn for å anvende kildekritiske metoder i studiet av Bibelen og søkte å finne «den historiske Jesus» gjennom å fjerne alle trekk som ikke kunne motstå en historisk-kritisk analyse. Lekmannsbevegelsen avviste denne tilnærmingen, og professor [[Sigurd Odland]] – som sto lekfolket nær – reagerte på utnevnelsen av Ording med å søke avskjed fra professoratet. Med støtte fra lekfolket stiftet Odland i [[1908]] en privat presteskole, [[Det teologiske menighetsfakultetet]]. Kirkestriden ble nærmest en permanent tilstand i Den norske kirke og i norsk kristenliv totalt gjennom hele mellomkrigstida. Den nådde et nytt høydepunkt i 1923 med utnevnelsen av den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i [[Nidaros]]. Gleditsch ble boikottet av lekmannsbevegelsen, og da en annen biskop – Agder-bispen [[Bernt Støylen]] – til slutt gikk med på å vigsle | I 1906 ble den liberale teologen [[Johannes Ording]] utnevnt til professor i teologi ved universitetet. Ording var omstridt. Han representerte den såkalte liberale teologien, som blant annet gikk inn for å anvende kildekritiske metoder i studiet av Bibelen og søkte å finne «den historiske Jesus» gjennom å fjerne alle trekk ved det tradisjonelle bildet av Jesus som ikke kunne motstå en historisk-kritisk analyse. Lekmannsbevegelsen avviste denne tilnærmingen, og professor [[Sigurd Odland]] – som sto lekfolket nær – reagerte på utnevnelsen av Ording med å søke avskjed fra professoratet. Med støtte fra lekfolket stiftet Odland i [[1908]] en privat presteskole, [[Det teologiske menighetsfakultetet]].<ref>Furre 1972: s. 66f.</ref> Kirkestriden ble nærmest en permanent tilstand i Den norske kirke og i norsk kristenliv totalt gjennom hele mellomkrigstida. Den nådde et nytt høydepunkt i 1923 med utnevnelsen av den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i [[Nidaros]]. Gleditsch ble boikottet av lekmannsbevegelsen, og da en annen biskop – Agder-bispen [[Bernt Støylen]] – til slutt gikk med på å vigsle Gleditsch, rammet boikotten også ham.<ref>Furre 1972: s. 174f.</ref> | ||
=== Strid om alkohol === | === Strid om alkohol === |