Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

I 1906 ble den liberale teologen [[Johannes Ording]] utnevnt til professor i teologi ved universitetet. Ording var omstridt. Han representerte den såkalte liberale teologien, som blant annet gikk inn for å anvende kildekritiske metoder i studiet av Bibelen og søkte å finne «den historiske Jesus» gjennom å fjerne alle trekk som ikke kunne motstå en historisk-kritisk analyse. Lekmannsbevegelsen avviste denne tilnærmingen, og professor [[Sigurd Odland]] – som sto lekfolket nær – reagerte på utnevnelsen av Ording med å øke avskjed professoratet. Med støtte fra lekfolket stiftet Odland i [[1908]] en privat presteskole, [[Det teologiske menighetsfakultetet]]. Kirkestriden ble nærmest en permanent tilstand i Den norske kirke og i norsk kristenliv totalt gjennom hele mellomkrigstida. Den nådde et nytt høydepunkt i 1923 med utnevnelsen av den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i [[Nidaros]]. Gleditsch ble boikottet av lekmannsbevegelsen, og da en annen biskop – Agder-bispen [[Bernt Støylen]] – til slutt gikk med på å vigsle Gelditsch, rammet boikotten også ham.