Mellomkrigstida: Forskjell mellom sideversjoner

Edvard Bull d.y. har påpekt at landbrukets kriser var annerledes enn industriens.<ref>Bull 1979: s. 19f.</ref> Krisebeskrivelsen ovenfor med tre relativt distinkte kriser – kjennetegnet av fallende produksjon – og mellomliggende oppgangsperioder, passer ikke uten videre hvis vi vender blikket mot primærnæringene, som sysselsatt fire av ti nordmenn i 1920.<ref>Furre 1991: 92.</ref> For bøndene og småbrukerne framsto det heller slik at de to siste krisene nærmest fløt over i hverandre. Men bildet er sammensatt og motsetningsfylt. Hvis vi tar utgangspunkt i prisene på jordbruksvarer, så sank de med mer enn en tredjedel fra 1920 til 1923.<ref>Bull 1979: s. 20.</ref> Dette representerte et betydelig inntektstap, men tapet ble kompensert av at prisene falt enda mer på varer som bøndene var avhengige av å kjøpe, for eksempel kraftfôr eller kunstgjødsel. Prisene på redskaper falt også. Dermed ble trolig den totale balansen i regnskapet «forholdsvis bra», sier Bull. Samtidig var det markante forskjeller mellom større og mindre jordeiere, mellom «bønder» og «småbrukere»: Mange småbrukere var avhengige av arbeid utenfor bruket, enten som binæring eller hovedyrke, og derfor ble de i sterkere grad rammet av krisene utenfor jordbruket, for eksempel av arbeidsløshet i industrien. Samlet sett var det flere små enn stor bruk som fikk så stor økonomiske problemer at det endte med tvangsauksjon.<ref>Furre 1991: s. 92f.</ref> Graden av integrasjon i pengeøkonomien var også en viktig faktor, hevder blant annet Berge Furre: I de områdene av landet der «pengesamfunnet» var mest utviklet, rammet krisa hardere enn i områder som var preget mer av «naturalhushald».<ref>Furre 2000: s. 46.</ref> Paradoksalt nok ble også bønder som hadde modernisert sterkest, det vil si satset på ny teknologi og spesialisert salgsjordbruk, hardt rammet av krisa. Dette gjaldt ofte de større bøndene i sentrale jordbruksområder, som hadde lånt for å investere og måtte betale tilbake i «dyre kroner» som en følge av paripolitikken.<ref>Furre 1991: s. 92.</ref>

Etter en kort prisstigning i åra mellom 1923 og 1924 sank jordbruksprisene kraftig fra 1926.<ref>Bull 1979: s. 20, Furre 1991: s. 93.</ref> Jordbruket ble rammet av særegen priskrise, som varte til midten av 1930-åra. I 1933-34 var landbruksprisene omtrent fjerdeparten av det de hadde vært i 1920. Prisene på produksjonsmidler og forbruksvarer var også redusert, men til dels betydelig mindre. Fra omkring 1930 ble dessuten stor deler av landbruket rammet av en omsetningskrise med overproduksjon av husdyrprodukter.<ref>Furre 1991: s. 93.</ref>