Menstadslaget: Forskjell mellom sideversjoner

Fagforeningene protesterte, men ledelsen i Hydro nektet å innstille virksomheten. Det sto om et viktig prinsipp, argumenterte ledelsen, «arbeidets frihet.» Konflikten ekskalerte raskt i løpet av mai 1931, og det var flere mindre sammenstøt. Den 30. mai var det en større demonstrasjon, som ble sluppet fram til losseplassen av politiet. Denne endte med at en av kontraktarbeiderne ble jaget vekk da han prøvde å legge fram sin sak, mens en annen ble lempa utfor en skrent – uten at han tok skade av det. En tredje kontraktarbeider som kom i nærkontakt med demonstrantene fikk gå i fred, ettersom han hadde med seg sin mindreårige sønn.<ref>Johansen 1977: 67.</ref> Det var altså på dette tidspunktet en hissig stemning, og en viss grad av voldsbruk, men åpenbart også nok disiplin til at man ikke gjøv løs på en far mens sønnen sto ved siden av. Politimester Roll Hansens avgjørelse om å la demonstrasjonen få gå sin gang var nok en viktig faktor; det ble ikke noen hard front mellom politi og demonstranter. Dette bidro til å holde aggresjonsnivået nede. Samtidig mente Roll Hansen at det var fare for opptrapping, og på kvelden 30. mai sendte han en anmodning om å få oversendt seks politimenn fra Skien som forsterkning.