Skribenter
87 027
redigeringer
→Opptrapping av konflikten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I Oslo skjedde det også ting denne dagen. LOs advokat [[Trygve Lie]] oppsøkte Berby på Møllergata 19. Han hadde dagen før blitt varetektsfengsla fram til 2. juli av [[Oslo forhørsrett]]. Lie gikk så til en konferanse med politimester Welhaven og ekspedisjonssjef Platou. Det var frykt for demonstrasjoner og bråk også i Oslo på grunn av fengslinga av Berby. Lie nevnte at man hadde 30 000 fagorganiserte arbeidsledige i Oslo, som LO hittil hadde holdt i ro. Han advarte om at kommunistenes hardere linje kunne få overtaket. Det var nok ikke reellt, for kommunistene sto nokså svakt i Oslo. Men deres styrke i Porsgrunn og Skien førte til at trusselen hadde en effekt. Welhaven var også tvilende til om det var fornuftig å fengsle Berby allerede før møtet, og de begynte å diskutere betingelser for en løslatelse. Platou spurte om et løfte fra Berby om å holde seg i Oslo inntil videre, men Lie tvilte på om han ville gå med på det. Etter å ha diskuterte med sin klient, fikk Lie en underskrift fra Berby på at han var villig til å forbli i Oslo. Både justisministeren og statsministeren var positive til denne løsninga, og Oslo forhørsrett behandla saken på nytt. Berby ble løslatt med daglig meldeplikt i Oslo og forbud mot å reise til Porsgrunn. I kommunistpressen ble Berby utsatt for voldsomme angrep etter dette. Han ble allikevel i Oslo helt til konflikten var over, noe både Trygve Lie og ledelsen i [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] råda ham til å gjøre. I stedet for å delta i Porsgrunn holdt han seks foredrag i Oslo i denne perioden. Med dette hadde myndighetene avverga demonstrasjoner i Oslo og tatt brodden av protestene mot arrestasjonen i Porsgrunn – uten at de fikk Berby tilbake. | I Oslo skjedde det også ting denne dagen. LOs advokat [[Trygve Lie]] oppsøkte Berby på Møllergata 19. Han hadde dagen før blitt varetektsfengsla fram til 2. juli av [[Oslo forhørsrett]]. Lie gikk så til en konferanse med politimester Welhaven og ekspedisjonssjef Platou. Det var frykt for demonstrasjoner og bråk også i Oslo på grunn av fengslinga av Berby. Lie nevnte at man hadde 30 000 fagorganiserte arbeidsledige i Oslo, som LO hittil hadde holdt i ro. Han advarte om at kommunistenes hardere linje kunne få overtaket. Det var nok ikke reellt, for kommunistene sto nokså svakt i Oslo. Men deres styrke i Porsgrunn og Skien førte til at trusselen hadde en effekt. Welhaven var også tvilende til om det var fornuftig å fengsle Berby allerede før møtet, og de begynte å diskutere betingelser for en løslatelse. Platou spurte om et løfte fra Berby om å holde seg i Oslo inntil videre, men Lie tvilte på om han ville gå med på det. Etter å ha diskuterte med sin klient, fikk Lie en underskrift fra Berby på at han var villig til å forbli i Oslo. Både justisministeren og statsministeren var positive til denne løsninga, og Oslo forhørsrett behandla saken på nytt. Berby ble løslatt med daglig meldeplikt i Oslo og forbud mot å reise til Porsgrunn. I kommunistpressen ble Berby utsatt for voldsomme angrep etter dette. Han ble allikevel i Oslo helt til konflikten var over, noe både Trygve Lie og ledelsen i [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]] råda ham til å gjøre. I stedet for å delta i Porsgrunn holdt han seks foredrag i Oslo i denne perioden. Med dette hadde myndighetene avverga demonstrasjoner i Oslo og tatt brodden av protestene mot arrestasjonen i Porsgrunn – uten at de fikk Berby tilbake. | ||
Det ble igjen innført demonstrasjonsforbud i Porsgrunn, og politistyrken på rundt hundre mann ble plassert ved bryggene på Menstad. Veiene fra både Porsgrunn og Skien ble sperra. Det ble ingen marsj denne dagen, for demonstrantene hadde fått vite at arbeidet var innstilt. I stedet gikk rundt 600 demonstranter i Porsgrunn til politikammeret, der de fikk vite at Berby var løslatt. Demonstrasjonen løste seg så opp etter noen appeller. I Skien var flere hundre arbeidere samla ved Folkets Hus, og fikk vite at arbeidet ved Menstad var stoppa for dagen. Det ble da foreslått å gå til Skotfoss, der det også var streikebrytere i sving. [[Karl Bratsberg]] i Samorganisasjonen mista raskt kontrollen, og Lundin tok talerstolen. Han mente at arbeiderne måtte danne garder for å forsvare seg mot politiet. Rundt 400 mann, med musikkorps, gikk rundt ei mil til Skotfoss. Politiet grep ikke inn; Roll Hansen råda politimester [[Per C. Andersen]] til å forholde seg rolig. På [[Skotfoss Bruk]] fikk driftsbestyrer Allum beskjed om at demonstrasjonen var på vei, og han ba om beskyttelse. Rundt femti mann fra Statspolitiet ble sendt med busser fra Menstad, og ankom Skotfoss fra en annen kant enn demonstrantene. De sto kampklare ved bruene over [[Løveidslusa]]. Demonstrasjonen tok en avstikker innom [[Dalsbygda (Skien)|Dalsbygda]], der de ropte skjellord utafor hjemmene til noen av streikebryterne. På Skotfoss møtte de rundt 200 arbeidere fra bruket og 100 medlemmer av arbeiderungdomslaget. En del trakk seg da de så Statspolitiet ved slusene. På bruket var arbeidet innstilt, som på Menstad, men dette visste ikke demonstrantene. Det ser ikke ut til at verken politiet eller bedriftsledelsen tenkte på at det hadde vært lurt å informere om dette. | Det ble igjen innført demonstrasjonsforbud i Porsgrunn, og politistyrken på rundt hundre mann ble plassert ved bryggene på Menstad. Veiene fra både Porsgrunn og Skien ble sperra. Det ble ingen marsj denne dagen, for demonstrantene hadde fått vite at arbeidet var innstilt. I stedet gikk rundt 600 demonstranter i Porsgrunn til politikammeret, der de fikk vite at Berby var løslatt. Demonstrasjonen løste seg så opp etter noen appeller. I Skien var flere hundre arbeidere samla ved Folkets Hus, og fikk vite at arbeidet ved Menstad var stoppa for dagen. Det ble da foreslått å gå til Skotfoss, der det også var streikebrytere i sving. [[Karl Bratsberg]] i Samorganisasjonen mista raskt kontrollen, og Lundin tok talerstolen. Han mente at arbeiderne måtte danne garder for å forsvare seg mot politiet. Rundt 400 mann, med musikkorps, gikk rundt ei mil til Skotfoss. Politiet grep ikke inn; Roll Hansen råda politimester [[Per C. Andersen]] til å forholde seg rolig. På [[Skotfoss Bruk]] fikk driftsbestyrer Allum beskjed om at demonstrasjonen var på vei, og han ba om beskyttelse. Rundt femti mann fra Statspolitiet ble sendt med busser fra Menstad, og ankom Skotfoss fra en annen kant enn demonstrantene. De sto kampklare ved bruene over [[Løveid sluser|Løveidslusa]]. Demonstrasjonen tok en avstikker innom [[Dalsbygda (Skien)|Dalsbygda]], der de ropte skjellord utafor hjemmene til noen av streikebryterne. På Skotfoss møtte de rundt 200 arbeidere fra bruket og 100 medlemmer av arbeiderungdomslaget. En del trakk seg da de så Statspolitiet ved slusene. På bruket var arbeidet innstilt, som på Menstad, men dette visste ikke demonstrantene. Det ser ikke ut til at verken politiet eller bedriftsledelsen tenkte på at det hadde vært lurt å informere om dette. | ||
Rundt 500 mann gikk fram til kanalen, som er rundt ti meter bred. På den andre sida sto Statspolitiet med køller. En del løp ut på brua, men ble raskt slått tilbake. En ung gutt ble slått i svime og ble båret vekk. En del demonstranter begynte å kaste stein mot politiet, og konstabel [[Hjalmar Bøe]] fra Oslo fikk slått ut fire tenner. Politibetjent Nyhus, den eneste lokale politimannen som var der, fikk også en stein i munnen. To andre politifolk fikk skrammer i hodet, og en fikk en skade i ei hånd. Demonstrantene begynte så å trekke seg tilbake, og ble skjelt ut av tilskuere som mente de var feige. Det var omtrent like mange tilskuere som demonstranter. En kan undre seg over logikken i å kalle arbeiderne feige, all den tid de selv valgte å stå på sidelinja. Lundin, som hadde satt i gang demonstrasjonen, oppfordra til å marsjere tilbake til torget i Skien for å holde et møte der. Sinte demonstranter mente at man ikke trengte flere resolusjoner, og steinkastinga begynte igjen. Etter kort tid begynte demonstrantene så å trekke seg tilbake mens de ropte trusler mot politiet. [[Halvor Såmundsen]], en ledende kommunist i Skien, mente at det ikke var mer å oppnå på Skotfoss, men at det var på tide at arbeiderne danna ordensvern. På Skotfoss Bruk innstilte de arbeidet dagen etter; Allum ville fortsette, men aksepterte det da kontraktarbeiderne ba om å få slippe å utføre arbeid der. | Rundt 500 mann gikk fram til kanalen, som er rundt ti meter bred. På den andre sida sto Statspolitiet med køller. En del løp ut på brua, men ble raskt slått tilbake. En ung gutt ble slått i svime og ble båret vekk. En del demonstranter begynte å kaste stein mot politiet, og konstabel [[Hjalmar Bøe]] fra Oslo fikk slått ut fire tenner. Politibetjent Nyhus, den eneste lokale politimannen som var der, fikk også en stein i munnen. To andre politifolk fikk skrammer i hodet, og en fikk en skade i ei hånd. Demonstrantene begynte så å trekke seg tilbake, og ble skjelt ut av tilskuere som mente de var feige. Det var omtrent like mange tilskuere som demonstranter. En kan undre seg over logikken i å kalle arbeiderne feige, all den tid de selv valgte å stå på sidelinja. Lundin, som hadde satt i gang demonstrasjonen, oppfordra til å marsjere tilbake til torget i Skien for å holde et møte der. Sinte demonstranter mente at man ikke trengte flere resolusjoner, og steinkastinga begynte igjen. Etter kort tid begynte demonstrantene så å trekke seg tilbake mens de ropte trusler mot politiet. [[Halvor Såmundsen]], en ledende kommunist i Skien, mente at det ikke var mer å oppnå på Skotfoss, men at det var på tide at arbeiderne danna ordensvern. På Skotfoss Bruk innstilte de arbeidet dagen etter; Allum ville fortsette, men aksepterte det da kontraktarbeiderne ba om å få slippe å utføre arbeid der. | ||