Meråpent bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
== Eksempler på bibliotek med meråpent ==
== Eksempler på bibliotek med meråpent ==


*[[Deichman (bibliotek)|Deichman]],  
*[[Deichman (bibliotek)|Deichman]], filialene [[Deichman Bjerke|Bjerke]], Bøler, Furuset, Lambertseter, Majorstuen, Nordtvet, Oppsal, Røa, Stovner og Tøyen.
*[[Hamar bibliotek]], hovedbiblioteket og [[Hamar bibliotek - avdeling Vang|avdeling Vang]]
*[[Hamar bibliotek]], hovedbiblioteket og [[Hamar bibliotek - avdeling Vang|avdeling Vang]].
*[[Lillehammer bibliotek]]
*[[Lillehammer bibliotek]].
*[[Trondheim folkebibliotek]], filialene Byåsen, Heimdal, Moholt, Ranheim, Risvollan og Saupstad
*[[Trondheim folkebibliotek]], filialene Byåsen, Heimdal, Moholt, Ranheim, Risvollan og Saupstad.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 09:06

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Et meråpent bibliotek gir lånerne tilgang til bibliotekets lokaler utenom ordinær åpningstid. For å få tilgang må lånekortet oppgraderes, mens videoovervåking skal sikre samlingene og lokalene. Både folkebibliotek og høgskole-/universitetsbibliotek har på 2000-tallet innført denne ordningen.

I Danmark har det vært åbne biblioteker siden 2004, og i 2016 hadde hele 86 av 97 kommuner ett eller flere slike bibliotek. Også i Sverige har en del bibliotek blitt meröppna.

Stavern bibliotek, som er en filial av Larvik bibliotek, var i 2013 det første norske biblioteket som innførte meråpent. Seinere har flere kommet til.

Eksempler på bibliotek med meråpent

Kilder og litteratur