Meyer Nilsen Foshaug: Forskjell mellom sideversjoner

Meyer Foshaug var en energisk og utholdende talsmann for kommunikasjonene i Nord-Norge. Han arbeidet utrettelig for å få bygget ut riksvegen i landsdelen og stambanen for jernbanen gjennom [[Nordland]]: «Jeg har altid set det som den viktigste og mest nærliggende opgave at fremme og utvikle vort kommunikationsvæsen. Jærnbaner som knytter landsdel til landsdel og et godt veinet som sætter distrikternes befolkning i forbindelse med jernbanen, er en livsbetingelse for den økonomiske utvikling i landdistrikterne», uttalte Meyer Foshaug til pressen.<ref>NB Utklippsbok nr. 146: s. 78.</ref> Ved siden av komitearbeidet har Foshaug sittet i flere viktige spesialkomiteer og kommisjoner. Han var blant annet medlem av Statens spesialkomité for konsesjonslovene i 1909 og elektrifiseringskommisjonen av 1917, som utarbeidet planene for elektrisk utbygging på nasjonalt plan. I ettertid ble særlig hans arbeid med konsesjonslovgivningen framhevet; det er hevdet at Foshaug trakk opp de prinsipielle linjer for den sosialdemokratiske politikken på området. Etter at Foshaug kom inn på Stortinget, gikk det noen år før han igjen engasjerte seg i kommunepolitikken i Målselv. Men fra 1916 tok han igjen plass i herredsstyret og mellom 1926 og -31 var han ordfører. Av andre verv og stillinger kan vi nevne at han i mange år var formann i direksjonen for Troms fylkes dampskipsselskap, formann i Målselv fiskeriforening og administrator ved Hypotekbankens lånekontor i Tromsø.  

Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening. Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.