Midbø (Bykle gnr 1/7): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(FT-lenke)
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Midbø
| navn          = Midbø
| bilde        =  
| bilde        = Breive 31 - HFB I 80.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Våningshus og lopt i Midbø Breive 18.8.2005. {{byline|Aanund Olsnes|2005}}
| altnavn      = Der sø
| altnavn      = Der sø
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 11: Linje 11:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 1
| gnr          = 1
| bnr          = 7
| bnr          = 7
Linje 20: Linje 20:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Midbø (Bykle gnr 1/7)|Midbø]]''' eller '''Der sø''' er bruksnummer 7 på matrikkelgarden [[Breive (Bykle gnr 1)|Breive]] i [[Bykle kommune]]. I artikkelen om matrikkelgarden har me peika på at den fyrste delinga av Breive var ei todeling, og at dei to einingane som kom fram ved denne delinga vart kalla Der nor (eller Nor i stoga) og Der sø (eller Su i stoga). Sidan vart båe desse dela på nytt, og dei gamle namna svara ikkje lenger til det lægjet bruka hadde i tunet. Då vart Der nor av uti [[Der inne (Bykle gnr 1/2)|Der inne]] (og seinare Haugen), medan Su i stoga eller Der sø vart til Midbø. Me har kome til at bruket her er det nest eldste, eller, om ein vil, det som vart fyrst utkløyvd frå den udela garden.  
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Breive 31 - HFB I 80.jpg|Våningshus og lopt i Midbø Breive 18.8.2005.|Aanund Olsnes|2005}}</includeonly>'''[[Midbø (Bykle gnr 1/7)|Midbø]]''' eller '''Der sø''' er bruksnummer 7 på matrikkelgarden [[Breive (Bykle gnr 1)|Breive]] i [[Bykle kommune]]. I artikkelen om matrikkelgarden har me peika på at den fyrste delinga av Breive var ei todeling, og at dei to einingane som kom fram ved denne delinga vart kalla Der nor (eller Nor i stoga) og Der sø (eller Su i stoga). Sidan vart båe desse dela på nytt, og dei gamle namna svara ikkje lenger til det lægjet bruka hadde i tunet. Då vart Der nor av uti [[Der inne (Bykle gnr 1/2)|Der inne]] (og seinare Haugen), medan Su i stoga eller Der sø vart til Midbø. Me har kome til at bruket her er det nest eldste, eller, om ein vil, det som vart fyrst utkløyvd frå den udela garden.  
   
   
Den fyrste kjende oppsitjaren på denne eininga var ein mann som heitte Salmund. [[Johannes Skar]] har ei forteljing etter [[Svein Knutsson Hovden|Svein Hovden]] om ein med det namnet, og [[Olav Bø]] har kome til at dette må vera den same Salmund-en som er den fyrste me kjenner frå skriftlege kjelder. I kommentaren sin til denne soga (''Gamalt or Sætesdal'' III, 340) peikar Bø på at «forteljinga er mykje blanda med andre forteljngar om storskyttarar, m.a. [[Dyre Vaa (jegar)|Dyre Vaa]] frå [[Telemark]] og [[Per Gynt]] frå [[Gudbrandsdalen]]» og at «alle desse er historiske personar frå omlag same tida». Vidare er også «mykje folketru om jakt og veiding blanda inn i segnene om Salmund», seier han.</onlyinclude> Alt dette er det lett å skrive under på, men endå tykkjer me forteljinga er så forvitneleg at me tek henne inn, så lang ho er.  
Den fyrste kjende oppsitjaren på denne eininga var ein mann som heitte Salmund. [[Johannes Skar]] har ei forteljing etter [[Svein Knutsson Hovden|Svein Hovden]] om ein med det namnet, og [[Olav Bø]] har kome til at dette må vera den same Salmund-en som er den fyrste me kjenner frå skriftlege kjelder. I kommentaren sin til denne soga (''Gamalt or Sætesdal'' III, 340) peikar Bø på at «forteljinga er mykje blanda med andre forteljngar om storskyttarar, m.a. [[Dyre Vaa (jegar)|Dyre Vaa]] frå [[Telemark]] og [[Per Gynt]] frå [[Gudbrandsdalen]]» og at «alle desse er historiske personar frå omlag same tida». Vidare er også «mykje folketru om jakt og veiding blanda inn i segnene om Salmund», seier han.</onlyinclude> Alt dette er det lett å skrive under på, men endå tykkjer me forteljinga er så forvitneleg at me tek henne inn, så lang ho er.  
 
{{thumb|Breive 32 - HFB I 81.jpg|«Salmund la børsa på herdi og skaut attover». Utsnitt av stort, historisk akvarellkart i Hovden Fjellstoge, teikna av Egil Torin Nesheim.|Bjørnar Mørenskog}}
{{thumb|Breive 33 - HFB I 82.jpg|«Andre dagen fann dei han daud under ufsi». Teikning av Tove Krogh 2005.}}
{{thumb|Breive 34 - HFB I 83.jpg|Dette er sjølvsagt ein noko meir moderne jaktar enn Salmund Breive, men stemninga i biletet kan kanskje likevel minne om den i dei gamle segnene.|Folke Nesland}}
{{sitat|[Salmund Breivi va so gjetords god ein skogsmann'e.] Han var eingong i dyreskog på vestheiane mellom Breive og [[Suldal]]. Han heldt seg i [[Storehedder]] om nettene. Med Svårtepodd gådde han så fæl ein reinsbukk, og bukken vart større og større til nærare han kom. Han hadde ragg så langt at han drog det etter marki. Salmund skaut og bukken ralla, men då han kom innat og skoda han, hadde han så ven ein ring i øyra, og han var let som sylv.  
{{sitat|[Salmund Breivi va so gjetords god ein skogsmann'e.] Han var eingong i dyreskog på vestheiane mellom Breive og [[Suldal]]. Han heldt seg i [[Storehedder]] om nettene. Med Svårtepodd gådde han så fæl ein reinsbukk, og bukken vart større og større til nærare han kom. Han hadde ragg så langt at han drog det etter marki. Salmund skaut og bukken ralla, men då han kom innat og skoda han, hadde han så ven ein ring i øyra, og han var let som sylv.  


Linje 112: Linje 115:


Lat oss nå sjå kva me kan finne ut om familien åt Gunstein:  
Lat oss nå sjå kva me kan finne ut om familien åt Gunstein:  
 
{{thumb|Breive 35 - HFB I 87.jpg|Skoskatten frå 1711 er eit godt døme på kreativ skattleggjing. I fylgje skattebrevet skulle kvar person svara skatt for to skopar med 2 skilling for paret, og det anten han eller ho hadde sko eller ikkje. Skoen på biletet er snautt frå 1700-talet, men iallfall gamal og heimegjord. Han er berre 16-17 cm lang, så det må vera ein barnesko. I dag ligg han i Henriksen-samlinga i Bykle med reg.nr MOR 00328, og Setesdalsmuseet skaffa biletet av han.}}
'''Gunstein Salmundsson Breive''', f ca 1673, d 1724  
'''Gunstein Salmundsson Breive''', f ca 1673, d 1724  
: g m Hæge Bjørgulvsdtr. (Bratteland?), n 1729. Born iallfall:  
: g m Hæge Bjørgulvsdtr. (Bratteland?), n 1729. Born iallfall:  
Linje 124: Linje 128:


Etter at Gunstein var borte overtok eldstesonen bruket. Fødselsåret hans står i miltærrullene frå åra 1729 til 1732, og det må difor reknast for sikkert.  
Etter at Gunstein var borte overtok eldstesonen bruket. Fødselsåret hans står i miltærrullene frå åra 1729 til 1732, og det må difor reknast for sikkert.  
 
{{thumb|Breive 36 - HFB I 87.jpg|Norsk infanterist frå 1720-talet, raud våpenkjole med raud vest, raude knebukser og raude spitsokkar, regimentsfargar på krage og ermeoppslag, «trisnyta» svart hatt med kvit kant, sko med spenne og halvhøg hæl, bandolær og hanskar i naturfarga skinn. Her etter ei teikning frå 1728 som finst i Forsvarsmuseet, Oslo. Teiknaren heitte Vorgewitz.}}
'''Salmund Gunsteinsson Breive''', f 1703, d 1763  
'''Salmund Gunsteinsson Breive''', f 1703, d 1763  
: g 1728 m Tone Sveinsdtr. Gjerden, d fyre 1763. Born:  
: g 1728 m Tone Sveinsdtr. Gjerden, d fyre 1763. Born:  
Linje 181: Linje 186:
Som det går fram ovanfor varde det fyrste ekteskapet åt Gyrid berre eit halvår. Svein Hovden har fortalt korleis det gjekk til då Knut Nilsson døydde, og me gjev att denne passasjen slik Rikard Berge har formidla han vidare (''Vinje og Rauland'' III, 608):  
Som det går fram ovanfor varde det fyrste ekteskapet åt Gyrid berre eit halvår. Svein Hovden har fortalt korleis det gjekk til då Knut Nilsson døydde, og me gjev att denne passasjen slik Rikard Berge har formidla han vidare (''Vinje og Rauland'' III, 608):  


{{thumb|Breive 37 - HFB I 90.jpg|Gamal brennevinskagge i Henriksen-samlinga i Bykle, regn.nr MOR 00184. Den gjennomsnittlege diameteren er 25 cm, og høgda 40 cm. Dette utgjer eit volum på 20 pottar eller 19,3 liter, som tilsvarar eit halvt anker. Ankeret var eit standardmål for flytande vare. Kanskje var det ein såvoren dunk Knut Nilsson hadde henta i Haukeli? Foto frå Setesdalsmuseet.}}
{{sitat|[...] han skulle yvi til Haukelid etter brudlaupsbrennevin; der hadde dei brent. Paa austvegen gjekk han gjennom Sæsvass-isen og letst, han hadde endaa byrse med seg, og dei ville segja dei lenge kunde sjaa ho på botnen, i klaart ver. So feste då Gyrid seg til røldølen Knut Monsson Haara, og dei fekk mange sønir og ei dotter [...].}}
{{sitat|[...] han skulle yvi til Haukelid etter brudlaupsbrennevin; der hadde dei brent. Paa austvegen gjekk han gjennom Sæsvass-isen og letst, han hadde endaa byrse med seg, og dei ville segja dei lenge kunde sjaa ho på botnen, i klaart ver. So feste då Gyrid seg til røldølen Knut Monsson Haara, og dei fekk mange sønir og ei dotter [...].}}
   
   
Linje 230: Linje 236:
Aa kjem 'an atte eit anna aar  
Aa kjem 'an atte eit anna aar  
Den tiende æ 'an visse paa.</poem>  
Den tiende æ 'an visse paa.</poem>  
 
Då Bjørgulv og Margit drog til Amerika, totte ho så vondt å reise at dei måtte bera henne ut i sleden. Dei reiste så tidleg om våren at dei køyrde slede til Kristiansand.}}
Då Bjørgulv og Margit drog til Amerika, totte ho så vondt å reise at dei måtte bera henne ut i sleden. Dei reiste så tidleg om våren at dei køyrde slede til Kristiansand.}}


{{thumb|Breive 38 - HFB I 94.jpg|Bjørgulv og Margit Kyrvestad (Johnson) i Amerika med to søner og ei dotter. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
Bjørgulv og Margit budde på bruket [[Heggebakkjen (Valle)|Heggebakkjen]], [[Kyrvestad (Valle)|Kyrvestad]], bnr 2, frå 1847 til dei reiste til Amerika i 1867 (jfr ''Valle'' IV, 332.). I USA budde dei i Cherry Grove Township i Goodhue County i det søraustlege Minnesota. Dei nytta Johnson som familienamn, går det fram av ei utskrift frå den amerikanske folketeljnga frå 1870, som me har fått tilsendt frå LaVonne Houlton i Modesto, California.  
Bjørgulv og Margit budde på bruket [[Heggebakkjen (Valle)|Heggebakkjen]], [[Kyrvestad (Valle)|Kyrvestad]], bnr 2, frå 1847 til dei reiste til Amerika i 1867 (jfr ''Valle'' IV, 332.). I USA budde dei i Cherry Grove Township i Goodhue County i det søraustlege Minnesota. Dei nytta Johnson som familienamn, går det fram av ei utskrift frå den amerikanske folketeljnga frå 1870, som me har fått tilsendt frå LaVonne Houlton i Modesto, California.  


Linje 242: Linje 249:
Knut Knutsson sat med eigedomane sine til han døydde i 1857. Erveoppgjeret vart avslutta to år seinare. Då fekk Bjørgulv Knutsson hand om Bjåen, Breivassflotti og Halsebeitet, Knut  
Knut Knutsson sat med eigedomane sine til han døydde i 1857. Erveoppgjeret vart avslutta to år seinare. Då fekk Bjørgulv Knutsson hand om Bjåen, Breivassflotti og Halsebeitet, Knut  
Knutsson i Nordstog Stavenes fekk Myrekvæven og Olav, som var den eldste, overtok bruket her. Han overtok sidan også Myrekvæven.  
Knutsson i Nordstog Stavenes fekk Myrekvæven og Olav, som var den eldste, overtok bruket her. Han overtok sidan også Myrekvæven.  
 
{{thumb|Breive 39 - HFB I 95.jpg|Reinsdyr på fonn på baksida av Syne. Foto her frå Setesdalsmuseet.|Olav H. Midbø|bredde=200}}
'''Olav Knutsson Breive''', f 1830, d 1913  
'''Olav Knutsson Breive''', f 1830, d 1913  
: g 1858 m Ingjerd Alvsdtr Breive, f 1823, d 1907. Born:
: g 1858 m Ingjerd Alvsdtr Breive, f 1823, d 1907. Born:
Linje 252: Linje 260:
Ingjerd var frå Der inne og dotter åt Alv Knutsson og kona, Margit Knutsdotter. Olav Knutsson sat med eigedomen til han døydde. Året etter fekk sonen skøyte, og frå då av reknar me med at bruket ikkje lenger vart omtala som Der sø, men som Midbø.  
Ingjerd var frå Der inne og dotter åt Alv Knutsson og kona, Margit Knutsdotter. Olav Knutsson sat med eigedomen til han døydde. Året etter fekk sonen skøyte, og frå då av reknar me med at bruket ikkje lenger vart omtala som Der sø, men som Midbø.  


{{thumb|Breive 40 - HFB I 95.jpg|Knut O. Breive i Midbø. Biletet kjem frå LaVonne Houlton i Modesto, California, og skal vera teke i 1898.|bredde=200}}
'''Knut Olsson Breive''', f 1866, d 1929, ug  
'''Knut Olsson Breive''', f 1866, d 1929, ug  
   
   
Knut og dei ugifte systrene Åshild og Margit dreiv garden i lag, og budde alle her så lenge dei livde. I byrjinga av 1920-åra tok dei til seg Olav Helleiksson Jeiskelid. Olav var son åt Helleik Sigbjørnsson Glidbjørg i Jeiskelid og kona, Margit Knutsdotter Breive. Margit att var dotter åt Knut Alvsson, og såleis syskenbarn med Knut, Margit og Åshild. Olav vaks opp hjå dei, overtok etter kvart eigedomen deira slik planen var, og tok Midtbø til familienamn.  
Knut og dei ugifte systrene Åshild og Margit dreiv garden i lag, og budde alle her så lenge dei livde. I byrjinga av 1920-åra tok dei til seg Olav Helleiksson Jeiskelid. Olav var son åt Helleik Sigbjørnsson Glidbjørg i Jeiskelid og kona, Margit Knutsdotter Breive. Margit att var dotter åt Knut Alvsson, og såleis syskenbarn med Knut, Margit og Åshild. Olav vaks opp hjå dei, overtok etter kvart eigedomen deira slik planen var, og tok Midtbø til familienamn.  
 
{{thumb|Breive 41 - HFB I 96.jpg|Olav H. Midbø (1909-1994) på veg til fjells med eit lass kaupmannsvarer til eit jaktlag. Ein legg merke til at han nyttar slede på barmark. Bilete frå Setesdalsmuseet.|bredde=200}}
'''Olav Helleiksson Midtbø''', f 1909, d 1994  
'''Olav Helleiksson Midtbø''', f 1909, d 1994  
: g 1940 m Ingjerd Olsdtr. Bjørnarå, f 1910, d 1959. Born:
: g 1940 m Ingjerd Olsdtr. Bjørnarå, f 1910, d 1959. Born:
Linje 268: Linje 278:
: g 1944 m Margit Olavsdtr. Gunvaldjord, f 1912, d 2004. Born:
: g 1944 m Margit Olavsdtr. Gunvaldjord, f 1912, d 2004. Born:
:* '''Ingebjørg Kristine''', f 1945, g 1971 m Russel Tønnessen, USA, sjå nedanfor  
:* '''Ingebjørg Kristine''', f 1945, g 1971 m Russel Tønnessen, USA, sjå nedanfor  
 
{{thumb|Breive 42 - HFB I 96.jpg|Øyskyvatn ligg bak Storhedderfjøddet. Dette biletet derifrå vart teke av Olav H. Midbø ca 1980. Til bygdeboka kom det frå Setesdalsmuseet.|Olav H. Midbø}}
Olav Haugerud var frå [[Brandbu]], og foreldra hans hans heitte Kristoffer og Kristine Haugerud. Olav Kristian var utdanna agronom. I 1943 kom han til Haukeli og bruka garden til Harald Gunvaldjord. Harald var bror og næraste granne åt Olav Gunvaldjord. Olav var gift med Ingebjørg Såvesdotter Bjåen, og desse var foreldra åt Margit Haugerud. Dei ætta båe frå Bjåen. Ingebjørg Såvesdotter var dotter åt Bjørgulv Knutsson Breive (f 1833), som budde i Bjåen. Olav var son åt Knut Haraldsson Gunvaldjord og Ragnhild Olavsdotter Tovsland, som var syskenborn på morssida, etterdi Knut var son åt Tone K. Breive (f 1822 og Harald Knutsson Gunvaldjord, medan Ragnhild var dotter åt Gyrid K. Breive (f 1816) og Olav Torjusson Tovsland.  
Olav Haugerud var frå [[Brandbu]], og foreldra hans hans heitte Kristoffer og Kristine Haugerud. Olav Kristian var utdanna agronom. I 1943 kom han til Haukeli og bruka garden til Harald Gunvaldjord. Harald var bror og næraste granne åt Olav Gunvaldjord. Olav var gift med Ingebjørg Såvesdotter Bjåen, og desse var foreldra åt Margit Haugerud. Dei ætta båe frå Bjåen. Ingebjørg Såvesdotter var dotter åt Bjørgulv Knutsson Breive (f 1833), som budde i Bjåen. Olav var son åt Knut Haraldsson Gunvaldjord og Ragnhild Olavsdotter Tovsland, som var syskenborn på morssida, etterdi Knut var son åt Tone K. Breive (f 1822 og Harald Knutsson Gunvaldjord, medan Ragnhild var dotter åt Gyrid K. Breive (f 1816) og Olav Torjusson Tovsland.  


Olav og Margit dreiv bruket med hest, 3-4 kyr, 15-20 sauer, gris og nokre høns. Olav Kristian stelte mykje med husa på garden. Mellom anna tok han ned det gamle loftet, som fyrr var i ihopbygd med stoga, snudde det 90 grader, flutte det fram på tunet, og restaurerte det. Han dyrka også opp ny slåttemark på Midbø sin del av Lundane. For å skøyte på inntektene stelte han og Margit til campingplass ved [[Lislefjødd]], og dreiv denne. Vidare etablerte dei eit hyttefelt med festetomter, også dei ligg i Lislefjødd-området.  
Olav og Margit dreiv bruket med hest, 3-4 kyr, 15-20 sauer, gris og nokre høns. Olav Kristian stelte mykje med husa på garden. Mellom anna tok han ned det gamle loftet, som fyrr var i ihopbygd med stoga, snudde det 90 grader, flutte det fram på tunet, og restaurerte det. Han dyrka også opp ny [[slåttemark]] på Midbø sin del av Lundane. For å skøyte på inntektene stelte han og Margit til campingplass ved [[Lislefjødd]], og dreiv denne. Vidare etablerte dei eit hyttefelt med festetomter, også dei ligg i Lislefjødd-området.  


Dei sat med eigedomen til 1974, då dei overdrog han til dottera, som på den tid hadde gift seg med ein norskamerikanar, og budde i Brooklyn.  
Dei sat med eigedomen til 1974, då dei overdrog han til dottera, som på den tid hadde gift seg med ein norskamerikanar, og budde i Brooklyn.  
Linje 300: Linje 311:
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{F2}}
{{nn}}
Skribenter
87 027

redigeringer