Middelskole: Forskjell mellom sideversjoner
(la til kvinners tilgang) |
(retta) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1930-åra ble middelskolen erstatta av ny [[realskole]] og gymnas. | I 1930-åra ble middelskolen erstatta av ny [[realskole]] og gymnas. | ||
Jenter fikk adgang til å gå middelskolen midt på 1870-tallet. | Jenter fikk adgang til å gå middelskolen midt på 1870-tallet. [[Kirkedepartementet]] uttalte i 1876 at de ikke kunne se at det var noe som hindret jenter i å gå opp til middelskoleeksamen. Det er mulig at nettopp det at middelskolen var en ganske ny ordning var grunnen til at det gikk så lett for jenter å få innpass. I motsetning til [[latinskole|latinskole]] og [[gymnas]] hadde ikke middelskolen lange tradisjoner som eneområde for gutter.<ref>Kari Skjønsberg. ''Fernanda Nissen''. Oslo, Tiden 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013041806117|side=12}} | ||
</ref> | </ref> | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 09:26
Middelskole var et nivå i skoleverket som ble innført i lov om høyere allmennskoler av 1869. Det var en seksårig skolegang, som kunne følge den treårig allmueskolen. Ordningen erstatta realskoler og borgerskoler, som gikk over til å bli middelskoler.
Middelskolen var delt i to linjer: Latinlinje og engelsklinje. Etter middelskole kunne man fortsette med treårig gymnas, som ga adgang til høyere studier.
I 1930-åra ble middelskolen erstatta av ny realskole og gymnas.
Jenter fikk adgang til å gå middelskolen midt på 1870-tallet. Kirkedepartementet uttalte i 1876 at de ikke kunne se at det var noe som hindret jenter i å gå opp til middelskoleeksamen. Det er mulig at nettopp det at middelskolen var en ganske ny ordning var grunnen til at det gikk så lett for jenter å få innpass. I motsetning til latinskole og gymnas hadde ikke middelskolen lange tradisjoner som eneområde for gutter.[1]
Kilder
Referanser
- ↑ Kari Skjønsberg. Fernanda Nissen. Oslo, Tiden 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket